Virkemiddelgjennomgangen ble initiert med mål om at offentlige penger skal brukes på en mest mulig effektiv og målrettet måte, for å legger til rette for flere lønnsomme arbeidsplasser, og et bærekraftig velferdssamfunn. Gründere og bedrifter kan i dag velge i et bredt spekter av ordninger og aktører når de skal søke penger til forskning og innovasjon. Men bedriftenes tilbakemelding er at de opplever en jungel av støtteordninger og virkemidler, som er uoversiktlig og vanskelig å finne frem i. Det skulle virkemiddelgjennomgangen bidra til å løse.
Næringslivet vil ha «En-dør-inn» til virkemidlene. Istedenfor å bruke flere dagsverk på å orientere seg blant ulike virkemidler og virkemiddelaktører, burde man kunne gå ett sted og få hjelp til riktig virkemiddel.
Dessverre bærer denne gjennomgangen preg av at Deloitte har lånt øre til innovasjon Norge mer enn til de andre. For de går rett til en anbefaling om at Innovasjon Norge får ansvaret for førstelinjetjenesten for hele virkemiddelapparatet, og skal bygge opp breddekompetanse om hele virkemiddelapparatet. Andre mulige organiseringsmodeller er dessverre forlatt og kun å finne i vedleggs form. Deloitte anbefaler til og med at Innovasjon Norge skal ta en mye større del av ansvaret for EUs neste forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa.

Arbeidsdelingen mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA er i dag ikke tydelig avklart. For som Deloitte selv skriver innledningsvis – det er ikke et entydig skille mellom forskningsdrevet og forretningsdrevet innovasjon. Likevel går de videre med denne logikken når de beskriver arbeidsdelingen mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
Det er ikke mulig å se effektivitetsgevinsten i at Innovasjons Norge skal bygge opp regional forskningskompetanse for å kunne henvise videre til andre virkemiddelaktører, og bli en større aktør i Horisont Europa, selv om de tar inn SIVA og DOGA.
Det er heller ikke innlysende at det vil gjøre det enklere for bedriftene å finne frem i virkemiddeljungelen i møte med Innovasjon Norges oppgraderte regionale førstelinjetjeneste, så lenge forskningsvirkemidlene ikke befinner seg hos samme aktør.
Deloittes argumentasjon for den, etter min mening, eneste riktige organisasjonsmodellen er god. Med én samlet forsknings- og innovasjonsaktør bestående av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA, vil overlapp mellom aktørene lettere unngås og det kan skape økt tydelighet og konsistens i, og mellom, programmene. I tillegg kan organisasjonen bygge opp et miljø med ressurser både fra forskningsmiljø og fra miljø med mer kommersielt fokus. Det vil også oppstå synergier i oppfølging av brukere som kommer fra forskning, videre i sin brukerreise mot demonstrasjon av teknologi og til kommersialisering. En sammenslåing vil også gi reduserte administrasjonskostnader på grunn av stordriftsfordeler.
Likevel forlates modellen med begrunnelsen om at «det vil skape økt intern kompleksitet»!
La oss håpe at oppdragsgiver ikke glemmer kunden og målet om forenkling og effektivisering når organiseringen skal landes. En sterk forsknings- og innovasjonsvirkemiddelaktør underlagt de to viktigste departementene i så måte, NFD og KD, er det eneste riktige.
Dr. Scient Marianne Synnes Emblemsvåg
Stortingsrepresentant (H)
Utdannings- og forskningskomiteen.