Vellykka Høyre-raid i nordvest

ANALYSE:

I helga ble det klart at Fremskrittspartiet sikret ordførermakta i Ålesund. Å ta styringa i den største kommunen på Nordvestlandet, er naturlig nok en solid opptur for partiet som opplevde størst framgang blant velgerne i regionen ved årets lokalvalg.

Trolig er det også nok til at Frp sier seg fornøyd når ordførerkabalen er lagt for de fire neste årene. Partiet gikk likevel bare fra én til to ordførere – blant de 21 kommunene NETT NO dekker på Nordvestlandet.

Partiet kan óg glede seg over at de ser ut til å sette solid rekord i antall ordførere på landsbasis med minst 12 ordførere, ifølge Kommunal Rapport. Ålesund – hvor familiegården til partileder Sylvi Listhaug ligger – er den største av kommunene hvor Frp nå regjerer.

Uansett er det ingen tvil om hvem som er den store vinneren av ordførerkabalen på Nordvestlandet. Høyre har økt fra 2 til 9 ordfører i regionen – og selv om det sikkert svei å «gi fra seg» Ålesund til Frp, har partiet økt sin innflytelse i regionen kraftig.

Tirsdag var det fortsatt ikke avgjort hvem som blir ordfører i Kinn i de fire neste årene. Høyres Bengt Solheim-Olsen er pekt på som den mest aktuelle til å ta over ordførerkjedet fra Arbeiderpartiets Ola Teigen.

I tilfelle vil Høyre har sikret seg et tosifret antall ordførere fra Molde i nord til Kinn i sør den kommende perioden. Det er uten tvil en stor politisk seier. I Møre og Romsdal sikret Høyre seg også fylkesvaraordføreren.

Ved hvert lokalvalg blir det reist kritikk mot måten slike forhandlinger skjer på – og ikke minst utfallet det kan få når uvante samarbeidskoalisjoner finner sammen.

I år var frontene mest høylytte i Ørsta, hvor Høyre fikk ordføreren som følge av et samarbeid med Ap, Venstre og KrF. Flere opplevde at Frp – som var suverent største parti i kommunen – ble snytt for makta. Tilsvarende diskusjoner har oppstått i Sula, hvor Høyre fikk ordføreren, selv om Frp hadde størst oppslutning.

Førsteamanuensis Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger går så langt at han kaller det en «systemfeil ved lokaldemokratiet» i et intervju med Stavanger Aftenblad etter valget. Anledningen var at Krf som gikk mest fram og ble størst i Sokndal, ikke fikk ordføreren i Vestland-kommunen. Den fikk Høyre – med Sp, Ap, Venstre og Rødt på laget.

Statsviteren mener slike avtaler er «pokertriks» som bryter med en viktig demokratisk forutsetning om en «opplyst forståelse av valgalternativene».

For velgere som er vant med å følge med på rikspolitiske debatter, er det naturlig at slike samarbeid kan være vanskelig å forstå.

Samtidig er lokalpolitikk på mange måter en annen verden enn den der rikspolitikerne diskuterer. Der noen ser «pokertriks», ser andre pragmatisk innstilte lokalpolitikere som samarbeider på tross av uenigheter.

Lokale konfliktsaker kan åpne for samarbeid mellom partier som til vanlig ikke finner sammen – eller sette en stopper for koalisjoner mellom det som kan se ut som naturlige partnere. Ikke minst er lokalvalg ofte personvalg. Derfor kan en populær ordfører som Yvonne Wold (SV) i Rauma, trosse høyrevinden, og se fram til fire nye år i ordførerstolen.

For Frp er også selve det politiske landskapet imot partiet i slike forhandlinger om ordførermakta lokalt. Så lenge partiet i større grad enn Høyre blir oppfatta som et fløyparti, vil avstanden for de fleste andre partiene være større til Frp, enn til Høyre. Det kan vippe partiet ut av diskusjonen om ordførervervet.

Selv om rikspolitikk og lokalpolitikk lever adskilt, er det heller ikke noen tvil om at det har vært viktig for Høyre å sanke flest mulig ordførere. Derfor bør det ikke komme som noen overraskelse om det har kommet tydelige signal fra toppledelsen om å prioritere ordførervervet i lokale forhandlinger.

Og så lenge politikk handler om å søke makt og innflytelse, er det ingen tvil om at resultatet må betegnes som vellykka.