Fleire gjekk ned i realløn i fjor

(NPK-NTB-Marius Helge Larsen): Då fjorårets lønnsoppgjer vart forhandla, la ein til grunn ei berekning om at prisveksten skulle vere på 2,8 prosent. I staden hamna han på 3,5 prosent i fjor, ifølgje den førebelse rapporten til Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera (TBU).

– Det var særleg høge energiprisar som medverka til at veksten i konsumprisindeksen vart høgare enn anslått, skriv utvalet i rapporten sin, som vart lagt fram fredag.

Rapporten dannar eit viktig grunnlag for lønnsoppgjeret.

Lønnsutvikling
Fasiten for fjoråret viser at tilsette i stat og kommune tapte kjøpekraft, medan dei tilsette i finans og varehandel hadde høgast lønnsvekst og auka kjøpekrafta.

Mange bransjar hadde lågare lønnsvekst enn prisveksten, som altså enda på 3,5 prosent. Dermed hadde dei reallønnsnedgang.

Slik var lønnsutviklinga for ulike bransjar i fjor:

NHO-bedrifter i Industrien, i alt: 3 prosent

Industriarbeidarar: 2,75 prosent

Industrifunksjonærar: 3,25 prosent

Varehandel, Virke: 4,75 prosent

Finanstenester: 4 prosent

Offentleg forvaltning: 3 prosent

Statstilsette: 2,8 prosent

Kommunetilsette, i alt: 2,7 prosent

Undervisningstilsette: 2,3 prosent

Andre kommunetilsette: 2,8 prosent

Spekter-bedrifter, helseføretaka: 3,5 prosent

Andre bedrifter: 2,9 prosent

– Må ta igjen
Utviklinga får fleire til å reagere.

– Dette understrekar behovet for at offentleg sektor må ha ei høgare ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemi-åra, seier Unio-leiar Ragnhild Lied.

Akademikarane påpeikar at særleg undervisningstilsette har hatt ein reallønnsnedgang det siste året

– Sidan privat og offentleg sektor konkurrerer om dei same folka, bidreg dette til at offentleg sektor får ei utfordring med å behalde og rekruttere kompetanse, seier konstituert leiar i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

Ho krev no at gapet mellom privat og offentleg sektor må tettast.

– Krevjande å samanlikne
Sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet seier at lønnsstatistikken gir eit skeivt bilete av bransjen hans.

– Kva som ligg bak tala for 2021 må vi analysere nærare og komme tilbake til. Vi veit at mange lokale lønnsoppgjer vart gjennomførte veldig seint i 2020, og noko av den lønnsveksten kan ha hamna i statistikken for 2021.

– I tillegg kjem effektar knytt til pandemien, som har ramma næringslivet skeivt. Det gjer samanlikninga på tvers av forhandlingsområde til ei meir krevjande øving, seier Eide.

Snitt på 3,5
TBU bereknar at snittveksten for lønnstakarar under eitt var på 3,5 prosent, og at dei største forhandlingsområda i snitt hadde ein lønnsvekst på 3,4 prosent.

– Auka utbetalingar av bonusar bidrog til å trekkje lønnsveksten opp, skriv utvalet.

Gjennomsnittleg reallønn etter skatt voks med 0,1 prosent frå 2020 til 2021.

TBU sørgjer for at partane har likt talgrunnlag og ein mest mogleg felles forståing av situasjonen i norsk økonomi før lønnsoppgjeret startar.

Prisvekst på 2,6 prosent
For 2022 bereknar utvalet ein prisvekst på 2,6 prosent.

– Uvissa for 2022 er spesielt knytt til utviklinga i kronekursen og energiprisane, men også til i kva grad flaskehalsane i produksjonen av varer og tenester som gjorde seg gjeldande internasjonalt i 2021, også vil prege 2022, skriv utvalet.

Utvalet vil leggje fram eit nytt anslag for prisveksten 10. mars.