Investeringsnivået har kommet opp igjen

– Investeringsnivået har kommet opp igjen. Men det er andre områder som nå har blitt prioritert, sier sjefanalytiker Ragnar Nystøyl i Kontali. 

Han peker på at det generelle behovet for reinvesteringer har normalisert seg, og at investeringene i større grad følger utviklingen i markedet og endringer i regulatoriske rammer. 

Økt investeringer for å håndtere produksjonsfisk 
Et område som har fått økt oppmerksomhet er produksjonsfisk – fisk som har fått sår på skinnet og dermed omfattes av strenge eksportregler. 

– Det har blant annet ført til en større investeringsinteresse i filetlinjer, slik at flere kan ha valget mellom å eksportere fileter i tillegg til helfisk, forklarer Nystøyl. 

Mengden laks som blir filetert i Norge har økt kraftig de siste fem årene. Nå tilsvarer detnesten 27 prosent av totalt slaktevolum, mens andelen i 2019 var på ca. 18 prosent.

Fiskehelse styrer investeringstakten 
Nystøyl understreker at investeringstakten i stor grad styres av de største utfordringene i oppdrettsnæringen. 

– Lusesituasjonen har fortsatt vært utfordrende det siste året. Nå har vi problemer som vi ikke har sett før, sier analytikeren.  

Sommervarmen i fjor førte til økt lusepress i områder som tidligere ikke har vært like hardt rammet. Dette har ført til behov for økt behandlingskapasitet. 

– Det investeres nå betydelig i løsninger som skal forbedre fiskehelsen – både gjennom teknologiske tiltak og utvidet kapasitet, sier Nystøyl. 

Et eksempel er nedsenkbare merder, som senker laksen noen meter under overflaten og reduserer lusepåslag. 

– Det har bidratt til en klar forbedring i produksjonssituasjonen i sjøen, sier han. 

Nødvendig, men for sent 
Nystøyl påpeker at investeringene i flere områder kommer for sent.  

– Vi trenger mer avlusingskapasitet, og en vet at vi får det for sent – men da må en i hvert fall starte. 

Han mener inntjeningen i næringen har vært god nok til å investere i nødvendige tiltak. 

– Det handler ikke om mangel på investeringsevne og ikke heller på vilje, sier han. 

Usikkerhet svekker fortsatt investeringene 
Annonsering av grunnrenteskatten førte til stor usikkerhet og satte mange investeringer på vent. 

– Det var så mange uklarheter knyttet til fradragsordninger og hvordan skatten skulle regnes, at det ble vanskelig å ta gode investeringsbeslutninger, sier han. 

Selv om skattesystemet nå er vedtatt, er det fortsatt stor usikkerhet – særlig rundt normprisordningen. 

Ifølge Nystøyl er det fortsatt stor avstand mellom det Skatteetaten forventer innbetalt og det selskapene selv rapporterer at de skal betale.  

Sjefanalytikeren viser også til at det er flere faktorer enn skattesystemet som skaper usikkerhet: 

– Insentiver og reguleringer for ny teknologi, for eksempel innen lukket teknologi i sjø, er fortsatt uklare. Det gjør at investeringer utsettes. 

Til tross for usikkerheten mener Nystøyl at 2025 vil blir et godt år for investeringer, spesielt i løsninger som bekjempe lus og som styrker fiskehelsen. 

– Når du virkelig trenger å gjøre investeringer, så spiller det egentlig ikke så stor rolle om det er stålprisen eller reguleringer som gjør at det koster mer. Må du, så må du, sier han.