Kongsberg ser fregattavtalen som ein gyllen sjanse

I mai sa Kongsberg-sjef Geir Håøy til Nett No at han ønskte ei rask avklaring om det norske fregattkjøpet.

Han var oppteken av at ei avklaring om fregattane  ville gjer det råd å konsentrere seg om den andre delen av den sjømiltære satsinga - bygginga av minst 28 nye ulike typar krigsskip - til ein norsk eksportsuksess.

Det er vedteke at desse skipa skal byggast i Noreg, og Håøy meiner dei kan gir langt fleire oppdrag for norske verft.

– Det er ein kjempemoglegheit for Norge til meir eksport. Difor er det så viktig at Norge får teke ei avgjerd no. Det er fleire nasjonar som står og skrapar på døra og har dei same behova for å fornye sjøforsvaret sitt, sa Håøy til Nett No.

– Bra for norsk industri
Søndag kom avklaringa Håøy ønskte seg. Regjeringa gjekk for Storbritannia sine fregattar. 

Avtalen med britane er bra for norsk industri, skriv Kongsberg Gruppen i ein utttale:  

«Regjeringen har valgt Storbritannia som strategisk samarbeidspartner for anskaffelsen av nye fregatter. Ifølge pressemeldingen fra Regjeringen garanterer britisk myndigheter for et industrisamarbeid tilsvarende kontraktsverdien, dette er bra for norsk industri, arbeidsplasser og norsk teknologiutvikling de neste tiårene. 

For oss som industri er det viktig å bistå med å etablere bindende industriavtaler både relatert til fregatt og andre områder. To viktige elementer her er standardiserte fartøy og vedlikehold. 

Norge skal anskaffe inntil 28 standardiserte fartøy som en del av det maritime løftet i langtidsplanen. Dette gir betydelig aktivitet og store eksportmuligheter for Norge og vil være den største enkeltstående bidragsfaktoren for at Norge skal få til et industrisamarbeid tilsvarende kontraktsverdien. 

Norge har nå en gyllen mulighet til å ta en ledende rolle i eksport som kan føre til harmonisering av fartøy i NATO, inkludert UK. I tillegg er det viktig at samarbeidet fører til gode vedlikeholdsavtaler slik at aktiviteten og kompetansen ved norske verft opprettholdes og at vi sikrer nødvendig nasjonal beredskap i en urolig tid». 

Skuffelse hos Vard og Ulstein
Både hos Ulstein Verft og Vard er det skuffelse etter at deira samarbeidspartnarar ikkje nådde opp i konkurransen om å få levere fregattar til Noreg.

Vard satsa på at det kunne blir fregattbygging også på Nordvestlandet dersom Noreg valde det amerikanske fregattalternativet. Dei amerikanske fregattane blir bygd av Vard-eigar Fincantieri sitt amerkanske verft - og ville bygge norske fregattar hos Vard på Nordvestlandet.

Ulstein hadde ein avtale som også ville innebere bygging på Nordvestlandet, om det tyske alternativt vart vald.

No blir det britiske fregattar i staden.

– Håpa at regjeringa ville leggje vekt på arbeidsplassar 
Dette er seier konsernsjef Gunvor Ulstein i Ulstein Group og konsernsjef Cathrine Kristiseter Marti i Vard om fregattavgjerda: 

Ulstein: 

«Vi er skuffa og hadde håpa at regjeringa ville leggje vekt på arbeidsplassar og kompetansebygging. Vi registrerer likevel at det er andre forhold utanfor vår kontroll som blir vektlagde. Vi har respekt for at dette har vore eit vanskeleg val. No må vi konsentrere kreftene våre om å få ta del i gjenkjøpsavtalar innanfor meir standardiserte skip», seier konsernsjef Gunvor Ulstein.

Kristiseter Marti:

«Vard tar til etterretning den norske regjeringens beslutning om å velge de britiske type 26-fregattene. Vi mener det er uheldig at regjeringen ikke benytter seg av denne muligheten til å få fregattene bygget i Norge. Vi forstår og respekterer imidlertid at den endelige avgjørelsen også reflekterte geopolitiske faktorer og strategisk balanse. Vi ser nå frem til å gripe muligheten knyttet til de 28 standardiserte fartøyene som skal bygges i Norge. Vi er fortsatt dedikerte til prosjektene som vi allerede har i gang, og vil fortsette å investere i innovasjon, bærekraft og internasjonalt samarbeid for å ytterligere styrke konkurranseevnen og attraktiviteten i våre tilbud».

Meir om fregattinnkjøpa: