Atle Blomgren IRIS
STOR NÆRING: Nesten 1200 personer arbeider i Ålesundsbedrifter som er leverandører til fiskeri-, havbruk- og fiskeindustribedrifter. I hele Møre og Romsdal er det 3500 personer som henter levebrødet sitt fra denne bransjen, viser en rapport som Norce-forsker Atle Blomgren har stått i spissen for. Arkivfoto: Ogne Øyehaug
Nytt

Møre og Romsdal på førsteplass

Fylket er tyngdepunktet for leverandørene til sjømatbedriftene - og Ålesund er størst i landet på sysselsetting.

26.11.2021

3500 personer i Møre og Romsdal er ansatt i bedrifter som lager alt fra garn og nøter til filetlinjer og fryseanlegg eller som driver brønnbåter, arbeidsbåter og bløggebåter.

Det er flest i landet, og omlag 300 flere enn i Vestland fylke på andreplass.

Knappe 1200 av de 3500 i Møre og Romsdal arbeider i bedrifter i Ålesund, som dermed er største kommune i landet for denne bransjen, målt etter sysselsetting.

Målt i verdiskaping (driftsresultat før av- og nedskrivinger pluss utbetalt lønn), er førsteplassen enda klarere.

I Møre og Romsdal er den på cirka 4,7 milliarder kroner, i Trøndelag på andreplass er den på omlag 3,1 milliarder, ifølge en rapport fra forskingsinstituttet Norce. Rapporten er finansiert av FHF, Fiskeri- og havbruksforeningens forskningsfinansiering.

Vekst
I rapporten anslås det at sjømatleverandørene hadde en samlet verdiskaping på 17 milliarder kroner i fjor. Det tilsvarer en prosent at den samlede verdiskapingen i fastlands-Norge, ifølge rapporten.

(Sjømatleverandørene i Norce-rapporten omfatter bedrifter som leverer fysiske produkter til sjømatindustrien, fiskeri- havbrukselskaper. Medregnet er selskaper som for eksempel Kongsberg, Nogva Motorfabrikk og Brunvoll, med en anslått sjømatandel - som ikke omfatter eksporten deres.)

I alt 14340 ansatte på landsbasis utgjør 0,8 prosent av de ansatte i privat sektor.

Norce-forskerne har også sammenlignet sysselsettingen med tall fra en analyse Sintef gjorde i 2015 og mener antall direkte sysselsatte har økt med omlag 5000 fra 2015 til i dag.

Økte eksport

NORCE-rapporten har sett på utvikling i vareeksport i utvalgte deler av sjømatleverandørnæringen, primært fôr, vaksiner, fiskefartøyer og prosessutstyr. Det tas ikke hensyn til eksport av maritimt utstyr til utenlandske fiskebåtverft. Tjenesteeksport, eksempelvis brønnbåttjenester, skipsdesign og software, omfattes heller ikke av tallene.

Vareeksporten til bedriftene som er omfattet av rapporten har økt fra under en til over fem milliarder kroner fra 2010 til 2020.

Per Helge Devold i MMC First Process, en av inititativtagerne til samarbeidet Global Aquaculture Technology Hub (Gath), tror eksporten kommer til å øke.

Gath er et samarbeid mellom 13 leverandører til havbruksnæringen, alle med base på Nordvestlandet.

Han venter økt etterspørsel etter sjømat vil gjøre at sjømatnæringen fortsetter å vokse.

- Det vil føre til vekst både på hjemmemarkedet og utland. Lokale selskap med globalt fokus bidrar selvsagt til at lokalt salg av produkt og tjenester ender opp som eksport, sier Devold.

Podium

E12/S2 Arne Nore og Roger Hofseth - historia og framtida til norsk oppdrettsnæring.

Publisert: 26.11.2021 05:55

Sist oppdatert: 26.11.2021 11:51

Mer om