Forbausende fastlåst holdning til formuesskatten

Kommentar til finansminister Jens Stoltenbergs svar i Stortinget 28. april 2025 til skriftlig spørsmål fra Jens Bjørlo SV.

Svaret viser at Stoltenberg og Ap har en forbausende fastlåst holdning til formuesskatten. Der er som om tiden har stått stille og  ingenting har skjedd. De siste års omfattende og store skatteflukt og den omfattende protestbevegelse i norsk næringsliv overses og forsøkes nærmest tiet i hjel.

Det er dessverre alt for tydelig at de som vil ha bort formuesskatten, ikke kan gå ut fra at de rødgrønne partier har lært. De vil fastholde skatten. Stoltenberg sier dermed forbausende klart og egentlig lite valgtaktisk at den enkelte næringsdrivendes eneste vei til å fjerne formuesskatten er å stemme på de partier som har sagt de vil redusere eller oppheve skatten: Frp, Høyre, KrF og Venstre. 

Det er trist at Ap ikke en gang vil love å redusere formuesskatten og den tilhørende utbytteskatten. Dette gjelder til tross for at de rødgrønnes sterke økninger av disse skattene fra 2021 har forsterket skattenes skadevirkning betydelig. Stoltenberg uttaler seg nærmest som om disse drastiske skjerpelsene ikke har funnet sted og særlig gjennom en omfattende skatteflukt har vist denne særnorske skattens uheldige effekter.

Ekstra urovekkende er det at Ap ikke bare har låst seg fast i forhold til formuesskattens nåværende høye nivå. De har også varslet at de fra 2025 vil samarbeide ikke bare med SV, men også med Rødt. For Rødt og SV er skatteskjerpelser et helt sentralt poeng, og her har særlig formuesskatten fått en sentral ideologisk og symbolmessig verdi. 

Ingen kan vite hvor eierbeskatningen vil ende når disse partier skal samarbeide med Ap og kreve gjennomslag for det som er viktig for dem. Det gir ekstra grunn til bekymring at Ap har gitt så mye etter for Sp og på flere områder gjennomført tiltak som skulle ligge nokså langt fra Ap’s egen politikk og prinsipper.

Det er forbausende formalistisk og ganske enkelt galt når finansministeren uttaler: "Selskaper betaler ikke formuesskatt."  I skatteretten skal man legge vekt på faktiske, ikke formelle forhold. 

Der det dreier seg om betydelige bedriftsverdier, har eierne vanligvis ikke ledige midler til å betale formuesskatt. De må ta ut penger fra selskapet. Da må de også ta ut så store verdier at det kan dekke skatten på utbyttet de må tappe selskapet for.  Dermed stiger formuesskatten med nær 60 pst. Det er ikke seriøst av Norges finansminister i Stortinget å si at formuesskatten ikke rammer bedriftene.

Det blir også merkverdig når en finansminister sier at «Det er lite faglig belegg for at formuesskatten svekker mulighetene for at lønnsomme investeringer gjennomføres.» 

Den harde eierbeskatningen i form av formuesskatt og utbytte betyr ganske enkelt at det blir mindre midler igjen i selskapene til å foreta nye investeringer og til å sikre fremtidig drift og arbeidsplasser.  Man trenger ikke forskning der åpenbare fakta gir konklusjonen. Har bedriftene mindre midler, er det mindre kapital til å foreta lønnsomme investeringer.

De sterke protestene mot formuesskatten dreier seg ikke om «rike» mennesker som ønsker mer midler til personlig forbruk, men som den alt overveiende hovedregel hardt arbeidende næringsdrivende som ønsker å satse videre for norskeiet verdiskaping.

Det gir også lite mening av finansministeren å trekke frem at Norge ikke har arveskatt. Det siste året med den innbrakte 2 milliarder kroner. Formues- og utbytteskatten dreier seg om mer enn 20 ganger så meget skatt.  

Det er også for enkelt å avfeie et kjerneargument mot formuesskatten at den diskriminerer norske eiere av norskeiet virksomhet og dermed begunstiger utenlandsk eierskap og overtagelse. At andre land har andre skatter, endrer overhodet ikke dette bildet av negativ diskriminering av norske eiere.  

Finansministeren sier i klartekst at Ap vil fortsette å forskjellsbehandle norske investorer med en skatt utenlandske eiere i norske bedrifter ikke møter. Andre land har ikke formuesskatt. Å henvise til at de har andre skatter gir liten mening siden ingen slike skatter rammer urealiserte verdier på samme måte som formuesskatten. 

Ap har dessverre et positivt forhold til statlig eide og utenlandsk eide bedrifter, men ikke til privat norsk eierskap.

Av professor emeritus Ole Gjems-Onstad, Handelshøyskolen BI