Stor bekymring for at flere unge blir uføre

Ferske tall viser at flere blir mottakere av uføretrygd – og veksten blant de unge skaper spesielt stor bekymring. 

Møre og Romsdal har den laveste andelen uføre i aldersgruppen 18-19 år, og har slik sett lykkes best med de yngste.

Mens det nasjonalt snittet ligger på 1,3 prosent, har fylket mindre enn en prosent uføre. Også den totale andelen uføre i fylket er lavere enn landsgjennomsnittet.

Fylkesdirektør Nav Møre og Romsdal, Stein Veland, sier at økningen av unge som står utenfor arbeidslivet, er en felles samfunnsutfordring, som de må bekjempes systematisk. 

– I november i fjor samlet vi derfor 130 ungdomsveiledere, ledere og samarbeidspartnere i Nav og fylkeskommunen to dager i Ålesund for å styrke samarbeidet. Regjeringens ungdomsgaranti sikrer tidlig, tett og tilpasset oppfølging fra Nav, noe som vi har fokus på, sier Veland.

For å unngå at unge bli uføre, samarbeider Nav Møre og Romsdal med fylkeskommunen, helsetjenester (IPS), utdanningssektoren, andre kommunale tjenester og frivilligheten. 

Et viktig tiltak er prosjektet «Arbeidskraftløftet» som skal bidra til at flere kommer ut i jobb. Prosjektet er et samarbeid mellom Nav og NHO.

I Ålesund har Nav også etablert samarbeid med Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Dale Oen academy, Medvind hos Brisk og gatelaget til Aafk.

– Dette har vist seg som gode supplement på de vi gjør til vanlig, og er et godt startpunkt for videre skolegang eller arbeid, sier Veland.

• Oversikt over andel uføre etter fylke finnes nederst i saken

Kraftig vekst på unge uføre
Det er spesielt utviklingen blant unge uføre som vekker bekymring.

Ifølge Nav har andelen i aldersgruppen 30-34 år økt fra 2,6 prosent i 2015 til 5,0 prosent i 2024. 

I Vestland har antallet uføretrygdede i alderen 30-39 år nærmest doblet seg de siste ti årene. Bare det siste året har denne gruppen økt med nær 300 personer, og i januar 2025 mottok 4.541 personer i denne aldersgruppen uføretrygd.

Fylkesdirektør Bjarte Hysing-Olsen i Nav Vestland uttrykker stor bekymring for utviklingen:

– Vi kjenner denne trenden igjen fra sykefraværsstatistikken, og den skiller seg noe ut fra de andre aldersgruppene.  Når det skjer en slik økning i en aldersgruppe som har veldig mange år igjen i yrkesaktiv alder, er det bekymringsfullt, sier Hysing-Olsen til Nett No.

Vestlandets tiltak for å motvirke trenden
For å bekjempe utviklingen har Nav Vestland etablert flere tiltak rettet mot unge uføre.

– Vi har tiltaket #syktbrajobb i Bergen som gir jobbstøtte til arbeidssøkere under 35 år som mottar uføretrygd, forklarer  Hysing-Olsen.

I tillegg samarbeider Nav med NHO for å styrke bedriftenes kompetanse på oppfølging av sykefravær og for å rekruttere flere personer med funksjonsnedsettelser til arbeidslivet.

Psykiske lidelser som hovedårsak 
Ifølge Nav er psykiske lidelser den vanligste årsaken til uføretrygd blant unge.

– Samtidig vet vi at det kan være bra for mange med psykiske utfordringer å være i aktivitet. Vi vet av erfaring og fra forskning at mange i denne gruppen ønsker å jobbe, sier Hysing-Olsen i en pressemelding .

Nav samarbeider tett med utdanningsinstitusjoner, helsevesenet og arbeidsgivere for å få flere unge uføretrygdede ut i aktivitet.

I januar 2025 mottok 374.237 personer i Norge uføretrygd, viser ferske tall fra Nav. Dette er en økning på 1.237 personer siden utgangen av 2024. 

– Økningen i antall uføretrygdede løpet av 2024 er den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte til VG.

Prosentdelen av utføre av befolkningen i alderen 18-67 har holdt seg stabilt over årsskiften og ligger på 10,5 prosent. Flest uføretrygdede finnes i aldersgruppen 55-64 år, med 152.486 mottakere i januar 2025.

Store geografiske forskjeller  
Andelen uføretrygdede varierer mellom fylkene. Høyest andel uføretrygdede har Innlandet (14,4 prosent), Agder (14,3 prosent), Telemark (14,1 prosent) og Østfold (13,9 prosent).  

Oslo har lavest andel med 6,4 prosent, etterfulgt av Akershus med 7,8 prosent. Vestland og Rogaland har landets tredje laveste andel på 9 prosent.

Hysing-Olsen forklarer at andelen uføre er tradisjonelt lavere i store byer.

– Befolkningen er generelt eldre i landlige strøk, noe som gir en større andel uføre. I tillegg er det tilstrømming av arbeidsføre folk til storbyene, noe som gjør at andelen uføre i storbyene er lav, sier Hysing-Olsen.

Ulf Andersen, leder statistikkseksjonen i Navs kunnskapsavdeling peker på at arbeidsmarkedet og utdanningsnivå spiller en stor rolle. 

– Flytting forsterker fylkesforskjellene i andelen unge uføre. Fylker med større studiebyer, med mer varierte arbeidsmarkeder, som Oslo, Vestland, Trøndelag og Troms, ville hatt høyere uføreandeler uten så høy tilflytning av unge ikke-uføretrygdede. Det kan også tenkes at lokale variasjoner i befolkningens utdanningsnivå påvirker uføreandelene, sier han.

Flere uføre i byer på Østlandet
Blant Norges største tettsteder ser man en tendens at Østlandsbyer, med untakk av Oslo, har en høyere andel uføre enn tettstedene på resten av landet.

Bergen og Ålesund ligger under nasjonalt snitt med 7,9 prosent, mens tettstedene på Østlandet ligger over. I Drammen er andel utføre på 11,0 prosent, i Fredrikstad på 13,4 prosent, i Sarpsborg på 14,2. 

Kristiansand har den høyeste andelen blant de største byene, med 14 prosent uføre per januar 2025.