Tror mange blir tatt på senga av ny åpenhetslov
Advokater rår bedrifter til å være klare til å svare på innsynskrav. Men det er ikke alt man har plikt til å opplyse om.
I sommer trådte den nye åpenhetsloven i kraft, som gjør at hvem som helst kan kontakte bedrifter med spørsmål som har å gjøre med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
– Jeg tror mange er blitt tatt litt på senga, var senioradvokat Marte Roen i Kvale advokatfirma sin vurdering av hvor klare bedriftene er til å svare, da hun deltok på webinar ved ÅKP før helga.
Webinarserien – som har siste sending kommende fredag - er et samarbeid mellom advokatkontoret og klyngeorganisasjonene GCE Blue Maritime Cluster og NCE Blue Legasea.
Må svare innen tre uker
Selv om åpenhetsloven i utgangspunktet gjelder for større virksomheter, er det i praksis langt flere som blir berørt. Leverer man for eksempel til en større bedrift, kan det være at disse spør etter informasjon.
Advokatkontoret har bistått i flere saker etter at loven trådte i kraft 1. juli. Ifølge loven skal innsynskravene besvares innen tre uker.
– De tre ukene blir veldig korte, om man ikke er forberedt, påpeker Roen.
De tre ukene blir veldig korte, om man ikke er forberedt
Få oversikt og legg strategi
Kvale-advokaten tror alt fra miljøorganisasjoner til journalister vil bruke åpenhetsloven aktivt. Ofte kan bedrifter være usikre på hva slags informasjon som bør gis ut.
Hennes råd er i første rekke å få oversikt og lage en strategi for hvordan man skal jobbe.
En løsning for å «demme opp» for innsynskrav, kan være å legge ut informasjon åpent på nettsida til bedriften.
Forretningshemmeligheter unntatt
Samtidig er det ikke alt man har plikt til å opplyse om, hvis en konkurrent eller forbruker tar kontakt.
Innsynskravet må for det første være relevant for loven ved at det gjelder menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Forretningshemmeligheter er også unntatt. Det kan være tekniske
innretninger, men også leverandørlister og produksjonssted kan være
defineres som en forretningshemmelighet. En ny leverandør som er spesielt effektiv, kan også bli unntatt.
Les også
Analyse av leverandørkjeden
Det mest kritiske er å få på plass en retningslinje for hvordan henvendelser skal håndteres.
Deretter skal bedriften gjøre såkalte aktsomhetsvurderinger, både i egen virksomhet, leverandørkjeden og partnere - og analysere risikooen for at noen kan bidra til brudd på menneskerettighetene.
Ifølge loven er bedriftene forpliktet til å opplyse om negative konsekvenser som blir avdekket, og om det eventuelt blir gjort noe for å bøte på dette.
Mer om åpenhetsloven
Åpenhetsloven – eller Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, som er det formelle navnet - skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Loven stiller også krav til åpenhet og innsyn for offentligheten i hvordan virksomhetene jobber med dette.
Alle virksomheter som omfattes av loven er pålagt å utføre aktsomhetsvurderinger. Formålet her er å skaffe oversikt og analysere risiko for at det skjer brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Hvis bedriften oppdager at det skjer ting som har negativ påvirkning på mennesker og deres arbeidsforhold, har virksomheten ansvar for å forsøke å stanse, redusere eller forebygge dette.
Både arbeidet med å analysere risiko og tiltakene etter eventuelle funn skal deles åpent og være lett tilgjengelig for offentligheten.
(kilde: Virke.no)
Publisert: 05.09.2022 05:00
Sist oppdatert: 05.09.2022 05:10