Flere søker advokathjelp om bærekraft

Bærekraft er på «alles lepper» om dagen og næringslivet har nye krav i vente. Neste år må bedrifter rapportere hvordan de jobber på området som følge av ny lovgiving.

I tillegg kommer nye EU krav i form av et klassifiseringssystem om bærekraftig økonomisk virksomhet. Advokatkontoret Adviso opplever flere henvendelser og spørsmål rundt de nye kravene.

– Det snakkes mye om bærekraft og vi ser en slags ketchupeffekt som trolig kommer av at det er mye oppmerksomhet om dette. I dag er det nok få styrer, hvor dette nå ikke er seriøst på agendaen, eller iallfall i ferd med å bli det, forteller daglig leder Ingvild Vartdal hos Ålesund-advokaten til NETT NO.

Påmeldingen har vært rekordstor til bærekraftseminaret, som arrangeres på Pir i Ålesund. Vartdal skal snakke om det hun oppsummerer som «bærekraft i styrerommet» med kollega Martin Høye.

Sparebank1 SMN er med som representant fra banknæringen og deltakerne får også høre konkrete erfaringer fra ulike bedrifter som Ulstein Group, Norwegian Hydrogen og Spilka. Sistnevnte har blant annet lansert en fasadeløsning som kan gjenbrukes etter at industrikonsernet la en ny langsiktig strategi.

– Jungel av generelle anbefalinger
Ingvil Vartdal forteller at det har skjedd en endring ved at bedriftene nå tar med bærekraft helt fra det grunnleggende arbeidet med å legge strategien. Men henvendelsene gjelder like gjerne spørsmål om årsoppgjør og andre rapporteringer.

Vartdal tror den største utfordringa for mange, har vært å systematisere det som allerede gjøres.

– Det er en stor jungel av generelle anbefalinger og krav, men bedriftene må konkretisere ut hva de leverer på, og hvor de må bli bedre.

En måte å gjøre det på er gjennom kontraktene selskap inngår daglig. Her kan de sikre at leverandører og samarbeidspartnere rapporterer og forholder seg til bærekraftsmålene. På seminaret vil Silje Bruun Teigen og Karina Kviebakk Mauren fra Adviso snakke om hvordan man kan bruke kontrakter som verktøy for å oppnå selskapets bærekraftskrav - og mål.

Må undersøke leverandørkjeden
Kristin Fjellby Grung og Adviso-kollega Birgitte Vaagen Rekdal, skal fortelle om den nye åpenhetsloven.

Loven vil gjelde fra juli neste år og fører blant annet til at alle børsnoterte selskap – og en del andre større virksomheter – får plikt til å gjennomføre såkalte aktsomhetsvurderinger når det kommer til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

– Og dette gjelder ikke bare i egen virksomhet, men også leverandørkjeden, påpeker Grung.

Med andre ord må både klesprodusenter, skipsbyggere og reiselivsbedrifter undersøke forholdene – også hos leverandører i andre deler av verden.

– Det kan gjelde leverandører i Bangladesh, Kina eller andre land. Bedriftene får ansvar for å påvirke, og sørge for at de ikke etterlater negative avtrykk på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, legger hun til.

Usikkerhet om hva som kreves
Tidligere har det vært retningslinjer fra OECD og FN på dette området, men ikke et ansvar som forankra i lovverket. Grung forteller at flere lurer på hva som ligger i disse vurderingene - hva bedriften egentlig må undersøke, hvor grundig skal det gjøres og hvor stort ansvaret er.

Forbrukertilsynet får ansvaret med å informere, veilede og ikke minst følge opp regelverket med tilsyn og eventuelle sanksjoner.

«Straffa» for bedrifter som ikke følger opp, vil være tvangsmulkt eller gebyr. Foreløpig er det ikke klart hva slags nivå bøtene vil ligge på.

Fra neste år må næringslivet også forholde seg til nye EU-krav. Regjeringa har foreslått å innføre to EU-forordninger – den ene om hvordan bedrifter jobber med bærekraft - den såkalte taksonomiforordningen. Den andre innebærer at denne informasjonen skal offentliggjøres - offentliggjøringsforordningen.

EU-reglene gjelder i første rekke for finansvirksomheter som banker og liknende, over en viss størrelse.

– Men det vil igjen pålegge disse plikter om hvilke krav de skal stille til sine kunder. Derfor vil dette indirekte får betydning for de fleste virksomheter, påpeker Grung.

Bedrifter med dårlig «bærekraftregnskap», kan dermed risikere å få høyere rente når de skal finansiere nye investeringer – eller ikke få finansiering overhodet.

Foreløpig er det ikke avgjort når reglene skal gjelde fra, og det avhenger av den endelige politiske behandlingen i EU.

– Men siden vi er forpliktet til å gjennomføre EU-regelverket, så vil det komme, legger Grung til.