Utanlandske verft vinn fiskerimarknaden

Dei fleste norske fiskerfartøy blir bygd i utlandet. Dess større og dyrare fartøy, dess meir sannsynleg er det at verftet er utanlandsk.

Av 32 fiskebåtar over 15 meter som norske fiskebåtreiarar har under bygging, eller i bestilling per i dag, er 24 bestilt i utlandet.

Danske Karstensens Skibsværft i Danmark åleine har 11 norske fiskefartøy i ordreboka.

Frå og med 2018 til i dag er 36 fiskebåtkontraktar for fartøy over 15 meter gått til norske verft, og 48 til utanlandske. Også her er Karstensens Skibsværft på topp, med 17 kontraktar.

Det er Oddgeir Refvik som har utarbeidd ei oversikt for NETT NO over fiskefarty som er leverte, er under bygging eller i ordre sidan 1. januar 2018 og fram til i dag.

Refvik er mellom anna samarbeidspartnar for Maritimt Magasin, som publiserer månadlege oversikter over ordresituasjonen ved norske verft, og dagleg leiar i Norsk Skipsfarts Forum.

Mindre fartøy i Noreg
Oversikta til Refvik viser og at det er i konkurransen om dei mindre fartøya, at norske verft hevdar seg best.

Got Skogsøy i Mandal har ein båt på omlag 27 meter under bygging. Det er verftet sin hittil største og den sjuande kontrakten frå og med 2018 til og med i dag.

Til samanlikning har berre fire av båtane Karstensens Skibsværft har bygd sidan 2018 vore kortare enn 65 meter.

Den nyaste norske fiskefartøyet Karstensens Skibsværft har inngått kontrakt om å bygge, er ein ein 84 meter lang ringnotbåt for Halstensen-reiarlaget i Austevoll. Prisen er 400 millionar kroner, ifølgje Fiskeribladet.

Refvik laga ei tilsvarande oversikt for NETT NO i 2018, som viste utviklinga frå starten av 2015. Biletet då var det same, fleirtalet av større fiskebåtar blir bygd i utlandet, og norske verft er størst på mindre båtar.

Føreslår grunnrenteskatt på fiskeri
I september i fjor overraska Ap/Sp-regjeringa med at den ville innføre ein grunnrenteskatt på oppdrettsselskapa. Grunnrenteskatt er skatt på gevinsten av å hauste av felles naturressursar.,

Lønsemda er så god i oppdrettsnæring, og delvis basert på billeg tilgang til areal langs kysten, at no var det på tide at fellesskapet fekk meir att, meinte regjeringspartia.

I desember i fjor kom det regjeringsoppnemde Skatteutvalet med framlegg om grunnrenteskatt også på fiskeri. Argumentasjonen for grunnrenteskatt er den same som for oppdrettsnæringa, næringa har god lønsemd og rett til å utnytte felles naturressursar.

Fiskebåt samlast til årsmøte
Bransje- og arbeidsgivarorganisasjonen Fiskebåt, som organiserer eigarane av den havgåande fiskeflåten, protesterte mot ideen, akkurat som oppdrettsselskapa og bedrifter som levere av å lever utstyr og tenester til oppdrettselskapa.

Oppdrettsbransjen argumenterer med at den skaper store ringverknadar, hos utstyrt- og tenesteleveandørar, i fiskeindustri og lokalsamfunn.

Fiskebåt har årsmøte i Oslo tysdag og onsdag denne veka. Då fiskebåtreiar Tore Roaldsnes i 2015 gjekk av som styreleiar etter fem år, sa han at eitt av måla han ikkje nådde var at det skulle byggast fleire fiskebåtar på norske verft. Utan bygging av fiskebåtar i Norge taper fiskebåtreiarane politisk tyngde, frykta han.