Utfordrer regjeringen på ny om Røkkes krillsalg

Da Strifeldt i september i fjor stilte spørsmål ved at Fiskeridirektoratet godkjente Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker Biomarines salg av deler av virksomheten til det amerikanske investeringsselskapet American Industrial Partners for 6,3 milliarder kroner, svarte fiskeri- og havbruksminister Marianne Sivertsen Næss at Nærings- og fiskeridepartementet så på saken. 

Det gjør departementet fortsatt.

Nå tar Strifeldt saken opp på nytt, i et skriftlig spørsmål til statsråden, der han utfordrer henne direkte til å svare på om American Industrial Partners eierskap er innenfor den såkalte deltakerlovens krav som sier at utenlandske eiere ikke kan være majoritetseiere i norsk fiskeri.

«Mener Statsråden nasjonalitetskravet er oppfylt når American Industrial Partners har formelt og reelt eierskap/kontroll over fartøy og kvoter», spør Strifeldt.

Remøy mot Røkke
Spørsmålet fra Strifeldt kommer i det striden mellom Stig Remøy og det som nå er Aker Qrill Company (offisielt The Qrill Company), har blusset opp.

I verste fall, sett fra Aker/American Industrial Partneres side, blir dagens eierskap til Aker Qrill Company ikke godkjent og handelen må helt eller delvis gjøres om.

Aker Qrill Company har kjøpt den nesten ferdige krilltråleren Remøy-kontrollerte Rimfrost hadde under bygging ved Tersan Shipyard i Tyrkia. Båten ble bestilt gjennom det norske skipsbyggingsselskapet Westcon som skulle sette inn fabrikken og gjøre skipet helt ferdig i Norge.

Westcon og Rimfrost røk uklar om vilkårene og uenigheten endte med at byggingen ble kansellert. Tidligere i år sendte Aker Qrill Company ut meldiing om at de hadde overtatt fartøyet og ville bygge det om til eget bruk. 

I forrige uke ble det lagt ut en video som viser at fartøyet er delt i to. 

Reell kontroll i USA
I begrunnelsen for  spørsmålet argumenterer Strifeldt med at American Industrial Partners har den reeel kontrollen over krillkvoter og krillfartøyene:

Les hele begrunnelsen for spørsmålet her:

"Jeg viser til tidligere spørsmål, Dokument nr. 15:2680 (2023-2024), besvart 12.09.2024. Røkke-kontrollerte Aker Biomarine solgte juli i fjor deler av selskapet til utenlandske eiere.

I børsmelding, publisert samme dag som vedtak om eierendring ble godkjent av Fiskeridirektoratet (3. juli 2024), opplyser Aker BioMarine ASA at selskapet har solgt sin eierposisjon i «the Feed Ingredients business». Overtakende selskap opplyses å være et nystiftet selskap eid 60% av American Industrial Partners og 40 % av Aker Capital.

Eierposisjonen som er solgt er en kontrollerende eierposisjon. I påfølgende refinansiering, ble det i publisert investorpresentasjon av 22. august 2024 presisert at forretningsområdet «Feed Ingredients» inkluderte 3 fiskefartøy, 1 støttefartøy, i tillegg til en ikke aktivert konsesjon

Kjøper av B-aksjene (AIP) beskriver virksomheten som et PE-selskap som gjør kontrollerende investeringer. Dette harmonerer med at B-aksjene i Aker Biomarine Holding AS (ABAH) gir full kontroll med det fartøyeiende selskap.

I nasjonalitetskravet skal man både innfortolke et krav om formelt og reelt eierskap/kontroll. Nasjonalitetskravet vil ikke være oppfylt dersom den utenlandske eieren har større reell innflytelse over selskapet enn den formelle eierandelen på 40% skulle tilsi. Det vises blant annet til klar forvaltningspraksis fra Nærings- og fiskeridepartementet i sak 23/6479 (Hebjar Holding) og 16/1869 (Polardrift).

Fartøyeiende selskap, The Qrill Company (tidlig. Aker Biomarine Antarctic AS) eies 100% av ABAH, og aksjene er i henhold til selskapets vedtekter fordelt på A- og B-aksjer.

Aker har i sin søknad av 28. juni 2024 hevdet at nasjonalitetskravet er oppfylt så lenge Kjell Inge Røkke fortsatt kontrollerer A-aksjene (60%) i selskapet.

B-aksjene (40%) eies av selskapet Aker Biomarine Antarctic Holding II AS som kontrolleres med 60% av det amerikanske selskapet American Industrial Partners.

A-aksjene har kun rett på en fast «rente» på sin investering, mens B-aksjene har den resterende økonomiske interessen. Dette er i motstrid til formålet bak nasjonalitetskravet.

B-aksjene skal utpeke halvparten av styrets medlemmer og styrets leder. Ved stemmelikhet fremgår det av aksjeloven at styreleder har dobbeltstemme. Med dette har også B-aksjene kontroll i styret."