Krona felte sjømaten i april

Av Finn-Arne Egeness, sjefanalytiker sjømat i Nordea

Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 13,4 milliarder norske kroner i april, en nedgang på 5 prosent sammenlignet med april i fjor. Målt i mengde produktvekt falt eksporten med 21 prosent, primært drevet av lavere kvoter på villfanget fisk. 

I tillegg hadde økte tollsatser for norsk sjømat til USA og en sterkere krone en negativ effekt på verdien. Høyere energipriser gjør at det er dyrere å frakte fisken til markedet, en kostnadsøkning som må deles mellom aktørene i verdikjeden. Dermed er det ikke bare en, men flere årsaker til nedgangen i eksportverdien i april.

Mat og energi
Inflasjonen har fått og får mye oppmerksomhet fordi det påvirker rentenivået. Tall fra SSB viser at inflasjonen i mars var høyere enn inflasjonsmålet til Norges Bank. Det forklarer også hvorfor komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent i begynnelsen av mai. Økte renter vil ha en negativ effekt på kjøpekraften til forbruker og øke rentekostnadene til bedrifter med lån.

Krigen i Midtøsten og økt usikkerhet i tilgangen på olje og gass, samt raffinerte petroleumsprodukter, har ført til høyere drivstoffpriser. Skulle utfordringene med transport gjennom Hormuz-stredet vedvare, vil oljeprisene stige ytterligere fra dagens nivåer. Signaler om en mulig fredsavtale mellom USA og Iran har imidlertid senket oljeprisen de siste dagene.

Kronekursen
En svakere krone har vært positiv for norsk eksportindustri siden fallet i oljeprisen og oljeinvesteringene i 2014. Nå påvirkes imidlertid eksportverdien negativt av en sterkere krone. Sammenlignet med april i fjor styrket krona seg med 7 prosent mot euro og 11 prosent mot amerikanske dollar. 

Vi må tilbake til februar 2023 for å finne en like sterk krone mot euro. Da kostet en euro 10,95 kroner. Til sammenligning kostet en euro 11,02 norske kroner i april. Nordea forventer at en euro vil koste 10,75 norske kroner på slutten av året. Selv om eksportverdien økte i både euro og dollar i april, førte kronestyrkingen til at eksportverdien falt i norske kroner.

Laks
Laksen er som vanlig motoren i sjømateksporten. Totalt ble det eksportert norsk laks for 9,3 milliarder kroner i april, en nedgang på 4 prosent fra samme måned i fjor. Målt i mengde produktvekt falt eksportvolumet med en prosent. Det er på linje med nedgangen i slaktevolumet av laks i forrige måned.

Kontali forventer en tilbudsvekst av norske laks på 1,7 prosent i år. Med en vekst i slaktevolumet på nesten 30 000 tonn hittil i år, betyr det at hele tilbudsveksten allerede er tatt ut. 

Krig, toll, høyere energipriser og restriksjoner i flytrafikken til Midtøsten, forklarer hvorfor en større andel av laksen går til Europa. I Asia er Kina igjen lyspunktet, og lakseeksporten hit økte med 10 prosent i april. Norsk laks vinner dermed markedsandeler i verdens raskest voksende laksemarked.

I mediebildet har det også vært mye oppmerksomhet rundt tilgangen på flybensin. Skulle tilgangen på flybensin bli problematisk, enten i en kortere eller lengre periode, vil laksenæringen måtte flytte mer volum fra asiatiske og amerikanske marked til Europa. Skulle det bli en realitet, vil lakseprisene kunne falle. 

Månedens sangreferanse er derfor «Fuel» fra albumet «Reload» og det amerikanske rockebandet Metallica. Referansen spiller på høye bensinpriser, og konsekvensene for lakseeksporten til USA, dersom det skulle bli mangel på flybensin.

Hvitfisk
Førstehåndsprisene på hvitfisk har steget betydelig hittil i år. I Surofi har snittprisen steget med 18 prosent. Nedgangen i omsetningsvolumet på 25 prosent er avgjørende for å forstå prisutviklingen. 

Høyere priser på torsk har dratt med seg prisene på annen hvitfisk. Eksempelvis har førstehåndsprisen på både brosme og lyr steget med over 60 prosent. Det tyder på mangel på substitutter til torsk i hvitfiskkategorien.

Pelagisk
Hittil i år er førstehåndsprisen på makrell 49 kroner per kilo. Prisveksten på 84 prosent er drevet av kvotenedgang og sterk etterspørsel. 

I tillegg er endringer i varestrøm, produktutvikling og økt salg i restaurantmarkedet viktig for å forklare prisutviklingen. Pelagisk konsumindustri har fått en «dobbel makrellsmell» så langt i år. I tillegg til lave kvoter, har eksportprisen ikke steget like mye som mange kanskje forventet. 

Hittil i år er eksportprisen på fryst makrell under 600 gram på 49 kroner per kilo. Det er identisk med førstehåndsprisen. Pelagisk konsumindustri påvirkes derfor negativt av lavere volum og lave marginer, slik tilfellet også er for hvitfiskindustrien.

Fisket etter kolmule går mot slutten. Hittil i år har norske fartøy fisket 215 000 tonn kolmule av en totalkvote på 231 000 tonn.

Med en snittpris på 5 kroner per kilo, vil kolmulefisket for fjerde året på rad generere fangstinntekter på over en milliard norske kroner. Per første mai er det eksportert kolmule for 198 millioner kroner. Kolmule kommer med i eksportstatistikken fordi noen volum blir landet av norske fartøy i Killybegs i Irland. Majoriteten av kolmulen går imidlertid til produksjon av fiskemel og -olje i Norge, og kommer dermed ikke med i eksportstatistikken.

Det er ikke bare en, men flere forklaringer på hvorfor eksportverdien falt i april. Det er imidlertid vanskelig å komme utenom kronestyrkingen. 

Hvis kronen fortsetter å styrke seg, vil det bli krevende å sette ny eksportrekord målt i norske kroner i år.