Oppsiktsvekkende kutt i tilskuddsordning

Regjeringens forslag til statsbudsjett gir en rekordlav tildeling til en av de viktigste tilskuddsordningene for innovasjon knyttet til miljø og klima: Miljøteknologiordningen. Kuttet reduserer mulighetene for å lykkes i det grønne skiftet, mener vi i Innovasjon Norge.

Sammenliknet med årene før koronakrisen er Miljøteknologiordningen kuttet med om lag 150 millioner kroner. Budsjettforslaget for 2024 viderefører det rekordlave nivået – uten prisjustering.

Tall fra i fjor viser at 85 norske bedrifter mottok midler fra ordningen. Av mottakerne var 35 prosent unge gründerbedrifter (altså under 5 år). Bedrifter i alle størrelser kan motta støtte fra ordningen, og i 2022 var 65 % av mottakerne små eller mellomstore bedrifter, mens resten var store bedrifter. Det er altså en ordning som dytter hele næringslivet i riktig retning.

Kuttet kommer på et tidspunkt når behovet for investering i grønn teknologi og bærekraftige løsninger er større enn noensinne. Da er det vanskelig å forstå at en ordning som fører til utvikling av ny miljø- og klimateknologi og bidrar til næringsutvikling i hele landet skal reduseres.

Reduserer risiko
Det er store kostnader forbundet med å teste ny teknologi. Offentlige tilskudd til teknologiutvikling tar ned risikoen for bedrifter som skal bidra med grønne løsninger i og fra Norge. Slik risikoavlastning er det stort behov for, ofte også i kombinasjon med låneordninger for likviditetstyrking i påfølgende vekstfaser.

Miljøteknologiordningen retter seg mot bedrifter i hele landet, og innenfor de fleste bransjer. Kort sagt retter ordningen seg mot bedrifter som skal levere løsninger som bidrar til å løse et vesentlig miljøproblem.

Tilskuddet kan gi støtte til nye løsninger rettet mot klimautfordringer som fornybar energi og energieffektivisering, utslippsfrie transportløsninger, energilagring og energisystemer og renseteknologi for vann og luft.

Flere viktige vekstbedrifter i Møre og Romsdal har nytt godt av den risikoavlastning denne ordningen representerer. Prodtex, hvor starten handlet om robotsveising av brokonstruksjoner, men som nå adresserer en rekke andre vekstmarkeder, er en av bedriftene som er helt tydelige på at tilskudd, lån og kompetansetjenester fra Innovasjon Norge har vært helt utløsende for den vekstreisen de har vært og er i.

Det samme gjelder Norwegian Hydrogen som har vært gjennom en imponerende utvikling fra den spede begynnelse med Hellesylt Hydrogen Hub.

Også Effee, en bedrift med utspring fra Oshaug Metall i Molde, og som utvikler og leverer induksjonsteknologi rettet mot flere markedssegmenter, har benyttet seg av miljøteknologiordningen.

Alle selskapene er gode og representative eksempler på viktigheten av at staten stiller opp med risikoavlastning for å sammen med privat kapital drive frem vekst og omstilling.

Slike selskaper og slike løsninger trenger Norge og Møre og Romsdal flere av, men som med foreliggende forslag til statsbudsjett, Innovasjon Norge nå kan finansiere færre av.

Av regiondirektør Helge Gjerde i Innovasjon Norge Møre og Romsdal