Optimisme tross ulendt farvann

Det var en viss tilbakeholdenhet blant aktørene i havfiskeflåten under messen Nor-Fishing, der vi i den maritime klyngen GCE Blue Maritime og den marine klyngen Blue Legasea samlet rederne i en panelsamtale for å lodde fremtidsutsiktene. Selv om kvotene har blitt redusert de siste årene uten noen klar vending i sikte, velger fiskebåtrederne å forbli optimistiske.

Det finnes også lyspunkter. Ringnotflåten fortsetter å bestille nye fartøy, og nylig kontraherte Strand Rederi ny Havbryn hos Vard, som skal utrustes i Norge. I tillegg er nye linebåter, som nye Leinebris, på vei. Til tross for historisk høye fiskepriser, sliter flåten samtidig med rekordhøye drivstoffkostnader og lønnsomheten er svært presset.

Mer fysisk og kjemisk enn teknologisk
Den havgående flåten har vist seg som pionerer, med en stor vilje til å teste ut ny og innovativ grønn teknologi. Fiskefartøyene fungerer som viktige testplattformer for utstyrsleverandørene. Debatten rundt grønne, alternative drivstoff overskygger derimot mye av det positive som skjer innen fornyelsen av havfiskeflåten.

Vi kan forvente at fiskerne fortsetter å ta i bruk grønn innovativ teknologi, men at de og skal være pionerer på utvikling av null-utslippsløsninger er nok for mye å forvente. Den havgående fiskeflåten er lite egnet for dagens nullutslippsløsninger. Utfordringen er mer fysisk og kjemisk enn teknologisk. Fartøyene er allerede fullt utnyttet når det gjelder plass, og drivstoff med lavere energitetthet vil være utfordrende å implementere, og ikke minst for dyrt å drifte under dagens insentivordninger.

Endring er ikke gratis
I panelet vårt under Nor-Fishing var det derfor bred enighet om at de fleste havgående fiskebåter i overskuelig fremtid primært vil operere på diesel, inntil en ny teknologi eller en reaktorløsning er på plass. Samtidig ser vi at dagens nye fiskefartøy tar betydelige steg i riktig retning. For eksempel har nye Leinebris en uttalt energibesparelse på over 30 prosent sammenlignet med valg av vanlig utstyr, og ifølge reder Paul Harald Leinebø nærmer de seg med dette å nå sine 2030-mål.

Disse energibesparelsene, som kommer fra blant annet hybrid- og dieselelektrisk fremdrift, optimaliserte skrog og varmegjenvinning, er imidlertid ikke gratis. Det er derfor grunn til å spørre seg om ikke rederiene burde hatt mer støtte for å investere i denne typen tiltak. Kanskje hadde man hatt mer igjen på å gi insentiver for energibesparende tiltak enn utelukkende å fokusere på null- og lavutslippsløsninger.

Økt fangstverdi
De siste årene har man økt mengden protein man tar på land og utnytter kvotene bedre enn før på tross av et høyt bunkersforbruk. Nøkkelfaktoren for å lykkes videre er å øke verdien på alt som tas om bord. Økt produktkvalitet er viktig, men like viktig er verdiskapningen fra restråstoffene. I dag har mange fartøy om bord-produksjon av mel og olje, mens nye skip satser mer på ensilasje.

Dette er likevel en begrenset inntektskilde for rederiene. Under Nor-Fishing påpekte Paul Harald Leinebø at fiskebåtrederne bør samarbeide mer for å etablere et velfungerende mottaksapparat langs kysten, som bedre kan ta vare på flere og andre deler av fisken enn i dag, og foreslår at Norges Råfisklag, Surofi og Vest-Norges Fiskesalgslag samordner dette.

Det som mangler er betalingsvilje og markeder for større volumer av disse restråstoffene. Her har fiskerinæringen mye å lære av havbruksnæringen. Dette er åpenbart ikke noe de enkelte rederiene kan løse alene.

Optimalisering av fiskeriet
Reduksjon av drivstofforbruk er avgjørende for havfiskeflåtens lønnsomhet, og både fiskemetodene og søk etter fisk vil bli sentrale temaer i årene som kommer. I dette ligger og et behov for å øke fleksibiliteten i redskapsvalg og hvordan man fisker kvotene. Mats Grimstad påpekte under vår diskusjon viktigheten av å optimalisere redskapsbruk, og understreket at mer bruk av flytetrål vil være lønnsomt både for miljøet og økonomien, dersom det i større grad var tillat.

I tillegg vil måten man leter etter fisk på bli viktig i effektiviseringsdebatten fremover. Selskaper som Catchwise, som analyserer åpen fangstdata for å forutsi fiskens bevegelser, er allerede i ferd med å endre driftsmønstre. Ny teknologi, som droner brukt under krillfiske, er også mulige teknologier vi vil se mer av i tradisjonelt fiskeri i årene som kommer. Det er mye som tyder på at de største innovasjonene innen havfiskeflåten vil skje nettopp innen dette området det neste tiåret.

Drivkraft for innovasjon
En ting er sikkert: Den norske havgående fiskeflåten har vært, og er fortsatt, en svært viktig drivkraft for innovasjon i norsk marin og maritim industri. En lønnsom fiskeflåte styrker òg bedriftene på land, deres konkurranseevne og deres evne til å operere internasjonalt. Derfor er det avgjørende å legge til rette for praktiske og målrettede tiltak som sikrer forutsigbarhet og konkurranseevne i havfiskeflåten.

Dette krever at forvaltning, virkemiddelapparat, interesseorganisasjoner, politikere og fiskerne selv står sammen om å finne de rette forutsetningene for å holde havfiskeflåten konkurransedyktig og verdensledende.

Av prosjektleder Knut Tore Aurdal i GCE Blue Maritime og klyngeleder Wenche Uksnøy i NCE Blue Legasea.