Rekordinntekter fra makrellfisket

Norske fartøy har fisket makrell for nærmere fire milliarder kroner i år. Fordi industrien også kjøper makrell fra utenlandske fartøy, vil eksportverdien passere seks milliarder kroner i år. Det gjør makrellen til den tredje viktigste arten i norsk sjømatnæring målt i eksportverdi.

Makrell er en av de aller viktigste artene i norsk fiskerinæring. Når årets fiske er avsluttet, har norske fiskere landet 294.386 tonn makrell, tilsvarende 95 prosent av årets kvote.

Med en snittpris i Sildelaget på 13,46 kroner per kilo for all makrell, betyr det at førstehåndsverdien vil være nærmere fire milliarder, den høyeste verdien som noen gang er registrert. Forrige rekord ble satt i fjor, da norske fiskere landet makrell for 2,8 milliarder.

I motsetning til sild, kolmule og lodde, går makrellen utelukkende til konsum. I tillegg evner Norge å selge det meste av makrellen til de best betalende markedene i Asia.

I dag eksporteres det meste av makrellen fryst rund, økt fileteringsgrad vil løfte verdien av makrellen ytterligere, fordi det vil gi tilgang på verdifullt restråstoff og øke verdiskapningen i Norge.

På kort sikt er den største utfordringen at kyststatene i Nordøst-Atlanteren må bli enig om en bærekraftig fordeling av den fastsatte totalkvoten.

Rekordhøy førstehåndsverdi
Førstehåndsverdien av norsk makrell er rekordhøye fordi man oppnår gode priser på høye kvotenivåer. Selv om norske fiskere har fisket nesten 300 000 tonn makrell, er prisen på samme nivå som når kvoten tidligere har vært på 200 000 tonn.

En viktig årsak til det er at det globale fisket er rundt 5 millioner tonn makrell. Det betyr at mange mennesker har makrell som en viktig del av kostholdet sitt. Litt over en million tonn makrell fiskes i år i Nordøst-Atlanteren.

Fordi mange forbrukere over hele verden har preferanser for makrell og en liten andel av den totale tilførselen er norsk makrell, evner markedet å absorbere store mengder til gode priser.

Kyststater
Norge selge mer makrell til de best betalende markedene i Asia, slik som Japan og Sør-Korea, enn de andre kyststatene i Nordøst-Atlanteren. Hittil i år er rundt to tredjedeler av makrellen fra Norge solgt til asiatiske markeder.

Handelsstatistikken viser at det også går mye makrell til Kina, Vietnam, Taiwan, Thailand og Indonesia, men disse markedene er i større grad foredlings- enn konsummarked.

Til sammenligning er makrell-eksporten fra EU svært fragmentert, EU leverer også en stor andel av sin makrell fersk til industrianlegg i andre land i Nordøst-Atlanteren. Island har tradisjonelt hatt Europa som sitt viktigste marked, med østeuropeiske markeder som de største. Siden Færøyene ikke er rammet av det russiske importforbudet på vestlige matvarer, har de solgt mest makrell til Russland.

Markedsutfordringer
Til tross for gode priser har det ikke vært helt problemfritt for norsk makrell i markedet i år. Store marked utenom Asia har hatt utfordringer med tilgang på utenlandsk valuta. Det har, sammen med prisøkningen sammenlignet med i fjor, gjort at eksporten til Egypt har falt med 46 prosent, mens eksporten til Nigeria har falt med 38 prosent. I tillegg har eksporten av makrell fra Norge til både Ukraina og Belarus falt som følge av krigen i Ukraina.

Filetering
De siste årene har både næringen og forskningsmiljøene satset store beløp på å filetere makrellen før eksport. Filetandelen er foreløpig begrenset fordi det er mer krevende å filetere makrell enn sild.

Når pelagisk sektor lykkes med å filetere mer makrell, vil næringen redusere kostnadene til emballasje, energi og transport og dermed kutte klimagassutslippene betydelig.

En annen gevinst av filetering før eksport er tilgangen på verdifullt restråstoff. Avskjær fra filetering av sild og makrell går i dag til produksjon av fiskemel og fiskeolje, som igjen blir råvarer i fôret til atlantisk oppdrettslaks.

Et økende miljøfokus, kombinert med høye kostnader til transport, energi og emballasje gjør behovet for og gevinsten av å lykkes betydelig.

Fangst og kvoter
I begynnelsen av desember ble Norge, EU, Færøyene, Grønland, Island og Storbritannia enig om en totalkvote på 782.066 tonn makrell i 2023. Det er på linje med anbefalingene til det internasjonale rådet for havforskning (ICES).

Selv om landene har blitt enige om en totalkvote for neste år, har de ennå ikke kommet helt i mål med spørsmålene om fordeling av totalkvoten.

Nettopp fordelingen av totalkvoten har vært hovedutfordringen til makrell de siste årene. I år er det estimert at næringen vil fiske over 40 prosent mer makrell enn anbefalt. Havforskningsinstituttet har estimert et fiske på 1,131 millioner tonn, selv om totalkvoten er 794 920 tonn. Et fiske høyere enn anbefalt forklarer hvorfor makrellen har mistet MSC-sertifiseringen.

For at makrellen skal bli enda viktigere må kyststatene bli enig om en bærekraftig fordeling av totalkvoten, slik at vi både kan fiske mest mulig makrell over tid og slik at makrellen kan få tilbake MSC-sertifiseringen. Det vil sikre høyest mulig fangstvolum og best mulig pris.

I tillegg vil mer filetering før eksport sikre en tilnærming til sirkulærøkonomi som reduserer fotavtrykket til makrellen fordi vi reduserer transport, energi og emballasjebehovet, samtidig som vi får tilgang på verdifullt restråstoff til produksjon av fiskemel og -olje (FMO)