Inntektene faller for avisene

Nett No-barometeret

På 15 år har Sunnmørsposten redusert omsetningen sin fra 203 til 134 millioner kroner.

Romsdals Budstikke reduserte i samme periode inntektene fra 102 til 84 millioner.

Kostnadskutt gjør at Sunnmørsposten har opprettholdt lønnsomheten sin i løpet av perioden, til tross for inntektsfallet. Romsdals Budstikke har økt.

Færre ansatte
I 2010 sysselsatte Sunnmørsposten 81 årsverk, i fjor var det 62. I samme periode har Romsdals Budstikke redusert staben fra 46 til 33 årsverk.

– I snitt er 85 prosent av norske avisers kostnader knyttet til lønn, sier medieforsker Tellef Raabe til Nett No.

Bedriftenes kostnadsstyring de siste årene handler med andre ord i stor grad om kutt i bemanning.

Digitalisering kan gi avisene en ytterligere kostnadsreduksjon.

– Det er fortsatt mulig å trekke ut stordriftsfordeler i teknologisk infrastruktur, som log-in, analyse, annonseleveranse, forsideverktøy og implementering av AI-verktøy (kunstig intelligens, red. merk) . Her samarbeider de konserneide avisene tett, men det er mulig at man vi se enda mer samarbeid på tvers av konkurrerende konsern i årene som kommer, sier Raabe.

Kutter papiravisutgaver
For noen uker siden ble det kjent at Media Vest legger ned papiravisen Nytt i Uka.

Tidligere i år bestemte Fjordenes Tidende seg for å kutte antall papiravisdager fra to til en i uka.

– En fordel med kutt i papiravisutgaver kan være kostnadsreduksjoner, men jeg har tro på sterke helgeprodukt solgt sammen med digitale abonnement, sier Raabe.

Også Sunnmørsposten vurderer færre dager med papiravis, men har ikke tatt en beslutning enda.

Romsdals Budstikke kuttet ifjor fra seks til fem papirdager i uka. Sunnmørsposten gir ut papiravis alle dager unntatt søndag.

Svekket merkevare
– Faren ved kutt i papiravis er redusert kundelojalitet, svekket merkevarebevissthet, og redusert total lesning, sier Raabe.

Han mener det også kan ha konsekvenser for merkevaren til lokalavisene.

– Dersom folk ikke ser papiravisen når de handler dagligvarer eller sitter på legekontoret, og dersom barn ikke ser den liggende på kjøkkenbordet, kan det gjøre at merkevaren havner lenger bak i bevisstheten. Vi må huske på at dagens unge ikke er vant med å oppsøke nettaviser for å lese nyheter, forteller han videre.

Endret forretningsmodell
Siden 2015 har annonseinntektene begynt å telle mindre og mindre for avisene på nordvestlandet.

Hovedforklaringen er at det trykkes færre annonser på papir.

– Dette er ikke bare et nasjonalt fenomen, men et globalt. For eksempel har amerikanske aviser mistet 86 prosent av annonseinntektene sine mellom 2006 og 2022, justert for inflasjon. Norske aviser mistet 66 prosent av annonseinntektene sine i samme periode, forteller Raabe.

Å kutte kostnader for å holde deg lønnsom er imidlertid en forretningsmodell som ikke holder i lengden.

– Det finnes alltid en nedre grense for hvor lenge man kan kutte, sier Raabe.

Gir opp rendyrket papirsatsning
Reidar Opsal er blant de på nordvestlandet som har holdt lengst på papiravissatsningen. I fjor la også han om.

– Vi har gjort et innsparingsgrep gjennom å øke frekvensen på nettet, sier daglig leder i Bygdebladet til Nett No.

I fjor gikk de over fra to papiraviser i uka, til to utgaver annenhver uke og en utgave den andre uka.

Responsen har vært god, selv om han ikke legger skjul på at pengene ligger i papirannonser. Det gjorde at han ventet så lenge med å satse på nett, og kutte utgivelsesfrekvens for papiravisen.

– For en liten avis som Bygdebladet er det vanskelig å få tilsvarende annonseinntekter på nett, forteller han videre.

Han mener årsaken til at avisene ikke kutter papirutgavene helt, skyldes nettopp det.

Vekst i lønnsomhet
I 2023 gikk bare to aviser på Nordvestlandet i minus (se tabell under).

Samlet sett gikk inntektene ned med 7,8 millioner kroner fra i fjor. Samtidig økte lønnsomheten.

Den økte lønnsomheten skyldes i stor grad de tre største avisenes kutt i kostnader.

Den overordnede trenden er fallende inntekt og opprettholdt lønnsomhet.