– Nasjonal selvskading å beholde formuesskatten

Om få timer møtes landets fremste eksperter til et folkemøte om formuesskatten i Herøy. 

Møtet tar utgangspunkt i klagen fra Lars Oscar Øvstegård som har saksøkt staten for å få fjernet formueskatt på arbeidende kapital (kapital som bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser). 

• Nett No sender direkte frå møtet som startar kl. 17. Sendinga kan du sjå i denne artikkelen. 

I forkant av møtet har Nett No intervjuet en av foredragsholderne, professor emeritus Ole Gjems-Onstad på Handeshøyskolen BI.  

Han advarer om konsekvensene formuesskatten har for innovasjon, gründerskap og internasjonal konkuranseevne. 

Alene i NATO 
Formueskatten som er skjerpet under Støre-regjeringen, har skapt mye debatt blant politikere og næringsliv, og er blitt et sentralt tema i valgkampen.  

Skatten beregnes ut fra nettoverdier, inkludert eiendom, aksjer og næringskapital. Det gjør at mange gründere, som ofte mangler tilstrekkelig likviditet, må ta utbytte eller selge aksjer for å betale formueskatt. 

Norge er i dag det eneste NATO-landet som fortsatt har formuesskatt i dette omfanget, sier Gjems-Onstad. 

Spania har formuesskatt, men den er både geografisk begrenset og gir unntak for personlig eid næringsvirksomhet. 

I Europa har også Sveits formuesskatt, men med lavere satser og regionale forskjeller. 

– Nasjonal selvskading å beholde den 
Professor emeritus Ole Gjems-Onstad på Handelshøyskolen BI mener at det er uforsvarlig å beholde formuesskatten: 

– Det er nasjonal selvskading å opprettholde en skatt som de aller fleste andre land holder seg unna, sier han og peker på hvordan formuesskatten rammer norske eiere og grundere: 

– I stedet for å støtte norske eiere, diskriminerer vi dem. 

Han mener at skatten svekker evnen til innovasjon og nyskaping og dermed også Norges internasjonale konkuranseevnen: 

– Kunstig intelligens er den nye store teknologiske revolusjonen. Å jage gode hoder ut av Norge nå når vi virkelig trenger dem, er å sabotere en trygg fremtid for landet, sier professoren. 

Flytter til utlandet for å slippe skatten 
Utviklingen de siste årene viser at flere norske gründere og investorer flytter eierskap eller virksomhet til utlandet.

– De med en høy formuesskatteregning flytter først til Sveits. De med lovende ideer flytter til Sverige som har langt mer gunstige regler for dem som tror de kan få til noe, sier BI-professoren. 

Han mener at skatten fører til at mange ikke får muligheten å starte eller holde selskap i Norge. 

– Hvis en investor tilbyr 100 millioner kroner for en andel, kan gründeren bli sittende igjen med en skattekostnad på titalls millioner – før selskapet i det hele tatt lykkes.  

Brain Drain 
Ifølge han er det som skjer en form av brain drain.  

Utrykket brain drain er et uttrykk som beskriver det at velutdannede akademikere i utviklingsland forlater sine hjemland og flytter til andre land for å få høyere lønn og bedre betingelser.

– Norge er et utviklet land som velger å opprettholde en skatteform der politikerne ser at vi mister noen av våre beste hjerner for verdiskaping og vekst, mener Gjems-Onstad. 

Vil få det fjernet helt 
Han mener at formuesskatten og exit-skatten bør oppheves i sin helhet for å stoppe videre utflytting og gjøre Norge mer attraktivt for gründere. 

– Å oppheve formuesskatten kan demme opp for videre utflytting. Så må exit-skatten fjernes, eller sterkt reduseres slik at unge dyktige folk ikke reiser før andre kan se at de er i ferd med å lykkes. Med det ryktet Norge nå har fått som et tankeløst skatteland, vil ikke dette være nok til å lokke flinke folk til å komme hit. Men det kan være en start, sier Gjems-Onstad.

I 2024 utgjorde inntektene fra formueskatten til sammen 38 milliarder kroner, som er omtrent 2,5 prosent av de totale skatteinntektene for fastlands-Norge. 

En total fjerning av formuesskatten ville føre til at denne inntekten mangler i statskassen.