I sin tale til årsmøte i Sør-Norges fiskarlag inviterte fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til forslag som kan dempe skadevirkningen av at neste års torskekvote blir den laveste siden 1991, etter det tredje store kvotekuttet på rad.
Frem til i dag har økte priser begrenset effekten av lavere torskekvote.
-Fram til nå har gode priser veid opp for mye av kvotenedgangen. Men det kan vi ikke regne med at det vil gjøre i like stor grad fremover. Det vil med andre ord bli krevende tider for fiskeflåten, landsiden og berørte kystsamfunn i tiden som kommer, sa Sivertsen Næss.
25 prosent kutt
Torsdag kveld kom den norsk-russiske fiskerikommisjon frem til fiskekvotene for fiskebestandene som deles av Norge og Russland.
Torsk er det økonomisk viktigste fiskeslaget kommisjonen forhandler om. Torsk er også det økonomisk viktigste fiskeslaget for den delen av fiskeflåten som fisker torsk, sei, hyse og andre såkalte hvitfiskarter.
Kuttet i torskekvoten blir det tredje på store kuttet på rad. Havforskernes råd at det skulle være enda større, 31 prosent.
Dette er kvotane
Den norsk-russiske fiskeriavtalen fastsetter og fordeler fiskekvotene i Barentshavet.
Dette er det norske fiskere får fiske neste år, (med totalkvoten i parantes):
Torsk: 163.436 tonn (340.000 tonn) Ned 25 prosent fra i år.
Hyse: 65.469 tonn (130.000 tonn)
Blåkveite: 9675 tonn (19.000 tonn) Nedgang i den norske kvoten på 2250 tonn fra i fjor.
Snabeluer: 46.378 tonn. (67.191 tonn) Nedgang i den norske kvoten på 2973 tonn fra i fjor.
Ikke loddefiske i 2025.
Båtar i opplag
Nedgangen i torskebestanden har allerede slått ut i at båter blir liggende mer ved kai.
Fiskebåtrederiet Havfisk, med 10 trålere som fisker torsk, varslet tidligere i høst at det legger båter i opplag i høst, og kommer til å gjøre det i 2025 også.
– Avtalen for 2025 innebærer at endringene fra i år til neste år, samlet sett, blir noe mindre enn først ventet. Det er positivt, blant annet med tanke på råstofftilgangen til fiskeindustrien. Det er likevel ikke tvil om at fiskerinæringen vil være sterkt preget av råstoffsituasjonen fremover, sier Martine Werring-Westly i sjømatindustriens organisasjon, Sjømat Norge i en pressemelding.
Les også
På kort sikt peker Sivertsen Næss på at hun fra årsskiftet regner med å få på plass den såkalte trålstigen og sildestigen, samt den såkalte id-kvoteordningen.
Trål- og sildestigen er en ordning der de minste båten får økt andel av kvoten når kvotene er lave, og omvendt når de er høye.
Id-kvoteordingen gir eierne av de aller minste fiskebåtene lov til å samle to kvoter på en båt, midlertidig.
Mer på auksjon
Sivertsen Næss sier hun har møtt flere representanter for sjømatindustrien under sitt besøk i Ålesund i forbindelse med årsmøtet til Sør-Norges Fiskarlag i dag og i går.
Ett av de innspillene hun i fikk møtet med industrien var at en større andel av norske fangster blir solgt på auksjon slik at den blir tilgjenglig for industrien, i stedet for å bli eksporter som frossent råstoff.
Det er et innspill hun bringer videre:
-Jeg vil jo også oppfordre om å ha mer ute på auksjon av det frosne råstoffet, sier Sivertsen Næss.
Publisert: 01.11.2024 11:00
Sist oppdatert: 01.11.2024 16:36