–Taredyrking er et kinderegg i kampen mot klimagassutslipp

(Christina Benjaminsen, Gemini): Storskala taredyrking gir flere muligheter for fangst og lagring av CO₂fra atmosfæren, skriver Gemini.no.

– Tare binder CO₂ og kan produseres uten bruk av ferskvann, gjødsling, sprøytemidler eller ved å beslaglegge jordbruksareal. CO₂ som tas opp fra vannet reduserer CO₂-innholdet i atmosfæren fordi det er likevekt mellom CO₂ i atmosfæren og i havet. I tillegg vokser tare hurtig og gir stor arealavkastning i forhold til landbaserte planter. Til dette bruker den fotosyntesen, som er gratis!

Uttalelsen kommer fra Jorunn Skjermo, seniorforsker i SINTEF. Hun har jobbet med tare og dens egenskaper i mer enn 20 år. Nå slår altså hun og kollegene et slag for å bruke taren som kortreist klimatiltak:

Dersom vi dyrker tare vil nemlig denne binde store mengder CO₂ fra atmosfæren. Det betyr i praksis at sjøplanten kan hjelpe oss med å fjerne den og lagre den – for eksempel som jordforbedringsmiddel i landbruket eller gjennom å deponere den på så store havdyp at den forblir der i svært mange år, såkalt sedimentering. Dette er en metode som kalles CDR, som betyr karbon fangst og fjerning («carbon dioxide removal»).

Skjermo utdyper:

– Bruk av dyrket tare til fangst og fjerning av CO₂ fra kretsløpet kan foregå på flere ulike måter. Dette er også mulig i en konvensjonell Bio-CCS prosess der taren utnyttes til bioenergi med fangst av CO₂ og lagring i geologiske formasjoner. Felles for alle metodene er at CO₂ fjernes fra kretsløpet.

Beregninger fra SINTEF viser at vi har gode muligheter

Beregningsmodeller utviklet ved SINTEF Ocean, viser at det er gode vekstbetingelser for tare langs norskekysten. Disse betingelsene er spesielt gode i åpne havområder på og utenfor den norske kontinentalsokkelen. For å verifisere disse beregningene har SINTEF Ocean nylig gjennomført prosjektet «Tareal 2» på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

– I prosjektet gjorde vi dyrkingsforsøk på en skjermet lokalitet i Freifjorden og på en eksponert lokalitet ved Grip utenfor Kristiansund. Resultatene viste at dyrking av sukkertare i svært eksponerte omgivelser til havs er godt mulig og at dette gir høyere biomasseproduksjon enn inne ved kysten, i tråd med modellberegningene. Dyrking til havs gir større arealavkastning enn dyrking i kystsonen. Til havs får vi muligheten til en lengre dyrke- og høstesesong. Dessuten tror vi at det vi gi færre arealkonflikter enn ved dyrking i kystsonen, sier SINTEF-forskeren.

Kan konkurrere med Langskip i effektivitet

Modellene viser at i høyproduktive områder utenfor sokkelen vil man kunne produsere 20.000 tonn tare og ta ut opp mot 3000 tonn CO₂ per km². Dette betyr at et dyrkingsareal i sjøen på 500 km², som tilsvarer arealet som beslaglegges av alle havbaserte oppdrettsanlegg i Norge i dag, kan fange 1,5 millioner tonn CO₂ årlig. Dette er på størrelse med det som skal fanges og lagres av Langskip.

Men, for å realisere dette potensialet trengs teknologi og løsninger for storskala taredyrking til havs. I prosjektet Akvalab, (finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune), testet SINTEF et pilotanlegg for taredyrking i eksponerte havområder ved Grip.

– Erfaringene fra dette prosjektet ga oss viktige føringer for teknologiske utfordringer og utviklingsbehov som må til for å realisere storskala taredyrking til havs, sier Skjermo:

Vi trenger:

• Bedre forståelse av hydrodynamisk krefter på dyrkingsanlegg, altså hvordan kreftene i havet påvirker anlegget.
• Utvikling av sensorteknologi for overvåking av både anlegget og taren.
• Kunnskap om egnede, miljøvennlige materialer og utvikling av kostnadseffektive løsninger for drift.

– Dette er noen av områdene det må forskes videre på. Gjennom tidligere prosjekter har vi tilegnet oss mye kunnskap og ideer som vi kan ta med oss i en videre oppskalering av taredyrking til havs. Vi har blant annet utviklet fartøyskonsept for storskala dyrking og høsting av tare (Taredyrkingsfartøy2020, finansiert av Forskningsrådet), samt konseptløsninger for automatisert såing og høsting (MACROSEA), sier forskeren.

Store muligheter i landbrukssektoren

De mulige klimagevinstene ved taredyrking stopper ikke med fangst og fjerning av CO₂. Lystgass (N₂O) er også en kraftig klimagass. I Norge kommer mesteparten av lystgassutslippene fra bruk av gjødsel landbruket.

– Gjødsel, både mineralgjødsel og husdyrgjødsel, inneholder mye nitrogen som blir omdannet til klimagassen lystgass når det tilføres jorda. Biokull kan brukes til å lagre karbon stabilt under bakken, men biokull har også evne til å binde nitrogen i jord og kan på den måten bidra til å redusere lystgassutslippene fra landbruket, påpeker forskeren.

I tillegg har biokull gode jordforbedrende egenskaper ved at det kan lagre væske og næring som plantene trenger for å vokse. Foreløpig har biokull fremstilt fra biomasse som treflis fått størst oppmerksomhet, men biokull kan også lages av tare.

Kan redusere kjøttskammen

En tredje klimagevinst kan være å bruke den dyrkede taren til å redusere utslippene av metan. Metanutslipp fra kveg bidrar til globale klimagassutslipp i samme størrelsesorden som klimagassutslippene fra den globale transportsektoren. Fôrsammensetningen har imidlertid avgjørende betydning for mengden metan som frigjøres hos drøvtyggende dyr.

– Tilsetter vi tare i fôret kan metanutslippene reduseres betydelig. I Norge er Lerøy Seafood Group involvert i et forskningsprosjekt sammen med Københavns Universitet. Resultater viser at metanutslippet kan reduseres med 30-40 prosent om vi blander inn fermentert sukkertare i fôret til kveg, sier Jorunn Skjermo.

Bare å sette i gang

Nå er tiden moden for å realisere dette potensialet vedgjennom å utvikle bærekraftige klimapositive løsninger som storskala anlegg for taredyrking til havs, ifølge SINTEF. Regjeringens foreslåtte tredobling av CO₂– avgifter vil kunne bidra til å gjøre denne type tiltak økonomisk bærekraftige og samtidig gi økt sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Utvikling av storskala taredyrkingsanlegg kan bane vei for lønnsom industriell utnyttelse av tare til andre formål, som også vil ha svært positive klima- og miljøeffekter.

– Tare kan for eksempel benyttes som karbonnøytralt råstoff og erstatte fossile råvarer til bruk i biodrivstoff eller bioplast, den kan brukes som råvare for kortreist og klimavennlig dyrefôr eller som råstoff for spiselig eller nedbrytbar engangsemballasje og dermed bidra til redusert bruk av plast.

– Storskala taredyrking til havs kan være et viktig bidrag på vei mot et netto nullutslippssamfunn, samtidig som dette kan gi verdiskaping og flere positive klima- og miljøeffekter, oppsummerer Jorunn Skjermo i SINTEF.

Fakta om Norges klimaforpliktelser og Langskip:

Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030. For å oppnå disse utslippskuttene vil vi sannsynligvis ikke komme i mål kun ved å redusere dagens utslipp av klimagasser, vi må også utvikle bærekraftige klimapositive løsninger der vi fjerner eksisterende CO₂ fra atmosfæren.

Norge satser nå stort på fangst og lagring av CO₂ gjennom prosjektet Langskip, der CO₂skal fanges fra industrielle utslippspunkt på Østlandet, transporteres med skip til Øygarden utenfor Bergen og til slutt pumpes gjennom rør for lagring under havbunnen i Nordsjøen. Samlede investeringer for Langskip er anslått til å være 17 milliarder kroner og driftskostnadene for 10 års drift er anslått til 8 milliarder kroner. Den godkjente planen for Langskip skal kunne gi lagring av inntil 1,5 mill. tonn CO₂ årlig.

Langskip prosjektet vil gi betydelige utslippskutt og legge til rette for videre oppskalering av denne teknologien. For å nå de ambisiøse målene om 50% utslippskutt innen 2030 er vi avhengige av å utvikle flere smarte løsninger for å redusere CO₂-nivået i atmosfæren, og vi må gjøre det raskt.

Mer om Langskip her:

Regjeringa lanserer Langskip for fangst og lagring av CO2 i Noreg