Formuesskatten: En skjult trussel mot mangfold og lokalsamfunn

De fleste som følger meg på LinkedIn vet at jeg i mange år har skrevet om mangfold, inkludering og utenforskap, i tillegg til ledelse, digitalisering og endringer. I det siste har jeg også fokusert på entreprenørskap, ledelse, økonomi og formuesskatt, noe som gjenspeiler min rolle som førsteamanuensis i entreprenørskap og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg nå skriver mer om økonomi og formuesskatt, og om jeg har mistet fokuset på mangfold og inkludering. La meg avklare: mitt engasjement for mangfold og inkludering er fortsatt sterkt. Å tro at mitt fokus på formuesskatt betyr at jeg ønsker at de rike skal bli rikere, vitner om manglende evne til å se helheten.

Så hvorfor har jeg engasjert meg i debatten om formuesskatten? For det første er det en del av min rolle som førsteamanuensis i entreprenørskap og ledelse. Men viktigere, jeg ser en skjevhet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Gjennom min rolle møter jeg mange unge entreprenører med gode ideer, men som sliter med å reise risikokapital. Dette har ført til dialoger med kapitalsterke eiere som har strammet inn på investeringene i nye prosjekter.

Jeg har også blitt kjent med Lars Oscar Øvstegård, en mann som kjemper mot staten om formuesskatten. Hans historie har rørt meg, og jeg innser at det er mange som ham. Den særnorske formuesskatten diskriminerer norske eiere i forhold til internasjonale, og denne uretten trigget meg til å bidra til å rette fokus mot den.

Debatten om formuesskatt overser ofte hvordan lokale virksomheter og eiere påvirker lokalsamfunnet. Her kommer mitt tredje poeng tilbake til mangfold, inkludering og utenforskap. Det er ikke de store internasjonale eierne som bryr seg om lokalsamfunnet eller ansetter mennesker som står utenfor arbeidslivet. Gjennom min dialog med Lars Oscar har vi funnet felles engasjement for mangfold og inkludering, og for å redusere utenforskap i Norge.

Lokalt næringsliv og lokale eiere spiller en viktig rolle i å inkludere mennesker som står utenfor arbeidslivet og gi dem en ny sjanse. Formuesskatten kan imidlertid gjøre det vanskeligere for disse lokale eierne å investere i sine virksomheter og ansatte. Når de må betale høy skatt på sin formue, reduseres deres evne til å investere i nye prosjekter og ansette flere mennesker. Dette kan føre til at færre jobber blir skapt lokalt, noe som igjen bidrar til økt utenforskap.

For eksempel, en lokal bedriftseier som ønsker å utvide sin virksomhet og ansette flere fra lokalsamfunnet, kan finne det vanskelig å gjennomføre disse planene på grunn av den økonomiske belastningen fra formuesskatten. Dette resulterer i færre muligheter for de som allerede står utenfor arbeidslivet, og forverrer problemet med utenforskap.

Et annet viktig eksempel på utenforskap er at lokale eiere ofte støtter lokale idrettslag, klubber og kulturelle aktiviteter. Disse bidragene er avgjørende for å skape samhold og inkludering i lokalsamfunn. For eksempel, en lokal bedriftseier kan sponse et ungdomsidrettslag, noe som gir barn og unge muligheten til å delta i aktiviteter som fremmer både fysisk og psykisk helse. Slike initiativ bidrar til å bygge et sterkere lokalsamfunn og gir ungdom en følelse av tilhørighet og støtte.

Internasjonale eiere har ofte mindre interesse for lokalsamfunnet og dets behov. De fokuserer gjerne på globale strategier og økonomisk avkastning, noe som kan føre til at lokale idrettslag og klubber ikke får den støtten de trenger. Uten denne støtten kan mange slike initiativ slite med å opprettholde tilbudene sine, noe som fører til at barn og unge mister viktige arenaer for sosial interaksjon og personlig utvikling.

I sum viser dette at lokalt eierskap spiller en avgjørende rolle i å bekjempe utenforskap ved å støtte både arbeidslivet og samfunnsaktiviteter. Å opprettholde og styrke lokale eiere gjennom rettferdige skatteregler er derfor ikke bare et spørsmål om økonomisk rettferdighet, men også om sosial inkludering og samfunnsbygging. Jeg vil fortsette å skrive om mangfold og inkludering, men jeg mener også at kampen mot urettferdige skatteregler er en del av denne innsatsen. Dette engasjementet handler ikke bare om de rike, men om å bekjempe en urett som også rammer vanlige borgere og bidrar til økt utenforskap.

av Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi & ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (innlegget ble først publisert på forfatterens Linkedin-profil)