Moderne kjernekraft løser norges klima- og energimål uten å ødelegge naturen

General Patton sa at der alle tenker likt, tenker ingen. Det gjelder spesielt på universiteter.

Faglig uenighet er grunnlaget for at man finner best mulig løsning. Selvsagt kan veien fram være kronglete, men den er nødvendig. En professor ved NTNU i Trondheim påsto nylig at kjernekraft er dyrere enn annen energi.

Totalkostnadene som teller
For det første, man kan ikke bedømme en teknologi ut ifra investeringsbeløpene, men ut ifra det man sitter igjen med rent netto etter at alt er betalt. Det er totalkostnadene som teller. Da nytter det ikke å bruke vindkraftbransjens gjennomsnittlige levetidskostnader som grunnlag. Skal man sammenligne to løsninger må de korrigeres for forskjellen i teknisk ytelse også.

Å likestille teknologier som følger været med en teknologi der man kan kjøre inntil 1400 dager før man laster opp nytt drivstoff uavhengig av forhold er useriøst. Fakta er at inkludert balansering og backup, er fornybarenergi kostbar. Hvordan ellers kan man forklare de store økningene i systemkostnader som man finner i alle kraftsystem med mye vind- og solkraft? Markedsverdien faller også sterkt ved økt markedsandel pga. overproduksjon.

En APR-1400 fra Sør-Korea koster mellom 30–40 øre/kWh avhengig av diskontering og finanskostnader. Faktisk, den negative kostnadsutviklingen til kjernekraft i enkelte vestlige land, som kjernekraftmotstanderne ofte trekker fram, er en konsekvens av politikk som gir designendringer, manglende erfaring og lite med teknologien.

Vindkraften i Norge
Så kommer bieffekter og eksternaliteter. En av Norges største innovasjoner–flerfase strømning–har muliggjort uthenting av enorme mengder olje- og gass med store besparelser, og den er et direkte resultat av norsk atomforskning. Hva har vindkraften i Norge å vise til?

Kostnaden med fjerning og håndtering av avfall er ofte trukket fram og overdrevet. Sammenligningen med dekommisjoneringen i Norge er lite relevant da den er like mye forskning som noe annet. Holtec, for eksempel, dekommisjonere Oyster Creek 650 MW kjernekraftanlegg på kun 8 år, med over 2300 tonn avfall til en kostnad på under 9 mrd kroner, mens Pilgrim kjernekraftanlegget har en dekommisjoneringskostnad på ca. 10 mrd kroner. Disse kostnadene er til og med forhåndsbetalt og utgjør omtrent 5 øre/kWh.

Solcelle-avfall
Innen 2050 forventes 43 millioner tonn rotorbladavfall og 78 millioner tonn solcelleavfall globalt. Dette blir en solid ekstraregning. Den største ekstraregningen ved vindkraft er dog destabiliseringen av selve kraftsystemet.

Den første større blackouten skjedd i Australia i 2016, mens California har kjørt rullerende utkoblinger i årevis. 8 januar 2021 kollapset nesten det europeiske kraftsystemet, men flaks reddet situasjonen. Texas opplevde i februar 2021 et energisystem i kollaps (blackout) som medførte et tap av 246 menneskeliv og 2500–3000 milliarder kroner i ødeleggelser. Dette viser sårbarhetene av å være prisgitt uregelmessighetene til sol og vind, som American Society of Civil Engineers påpekte i sin rapport. Herbert Saurugg, en av verdens fremste eksperter på strømnett, sier rett ut at innen fem år vil Europa få et massivt sammenbrudd i kraftnettet med dagens energipolitikk.

Forlater Europa
En av verdens fremste energieksperter, Vaclav Smil, skriver at i 2000 hadde Tyskland en installert kapasitet på 121 GW med en strømproduksjon på 577 TWh mens i 2019 hadde Tyskland 80 prosent mer kapasitet (218 GW) men strømproduksjonen økte kun med 5 prosent (607 TWh). Den tyske riksrevisjonen beskriver Energiewende som en «trussel [en risiko] mot tysk økonomi, industri og befolkning», noe riksrevisor Kay Scheller fremhever. Store BASF industrikonsern forlater nå Europa pga. energikostnadene!

Deutsche Bank beskriver avindustrialisering, manglende klimamåloppnåelse og 15.000 mrd kroner velstandstap! Siste estimatet på den grønne omstillingen i Tyskland er på hele 6000 mrd Euro eller 5 oljefond!

Et system i kaos
Det siste året i Storbritannia sier alt–sluttkundeprisene har variert fra lett negative til helt opp i 24 kr/kWh, ifølge tweet fra Javier Blas 2022-12-11, de har betalt opptil £9.724,54/MWh (ca. 120 kr/kWh) for å få elektrisitet fra Belgia for å unngå blackout, og vindkraften falt fra 16,4 GW til 0,4 GW på kun 40 timer. Dette er et system i kaos kort og godt–og Storbritannia har knapt forbedret total primærenergi i bærekraftig retning. Man skal være mer enn optimist for å tro at vindkraft er veien til klimamålene fra Paris.

Det interessante er at den moderne kjernekraften er mye bedre. En saltsmeltereaktor (MSR) vil gi kraft til under 30 øre/kWh fra første dag, tilsvarende kostnaden på dagens nedskrevne amerikanske kjernekraftverk. En nedskreven MSR vil komme ned på kanskje 12–14 øre/kWh. MSR er fjerdegenerasjons reaktorteknologi, som er et samlebegrep for en rekke reaktorteknologier der vesentlige risikoelementene fra dagens kjernekraft er eliminert. Noen MSR varianter vil gi hele 98 % mindre avfall enn dagens kjernekraftanlegg. Kina skal ha satt en MSR testreaktor og en pebblebed testreaktor i drift i fjor.

Vannkraften et tregt batteri
I den norske vindkraftdebatten blir det henvist til at vannkraften gjør Norge så spesiell. Det er en sannhet med store modifikasjoner fordi vannkraften er et tregt batteri, og det er ingen som per dags dato har kommet opp med en realistisk plan for balansering av vindkraften som ikke medfører storskala import (hvis den er tilgjengelig). Alternativet er å drive rovdrift på vannkraften og risikere at EU fjerner vannkraften fra listen som bærekraftig …

Den feilslåtte kraftpolitikk de siste årene vil gi store problemer for folk og industri i Norge. Det å hente igjen den tapte tiden er umulig, men som en av verdens mest anerkjente investorer, Warren Buffett, sier det; «The most important thing to do if you find yourself in a hole is to stop digging».