Inger helene alnes montasje inger bygg foto privat instagram 22
BYGG.INGER PÅ INSTAGRAM: Anleggsleder Inger-Johanne Alnes håper flere kvinner vil velge utradisjonelt ved å vise fram arbeidsdagen på sosiale medier. Foto: Privat
Nytt

Anleggsleder når ungdom via Instagram

Utdaterte klisjeer kan skremme kvinner fra byggebransjen. Ved å vise fram arbeidshverdagen håper Inger-Johanne Alnes flere velger utradisjonelt.

Marius Rosbach
18.03.2022

Anleggsleder Inger-Johanne Alnes hos Consto Midt-Norge tror utdaterte forestillinger av byggebransjen kan stå i veien for at flere kvinner gjør som henne, og velger utradisjonelt.

Derfor har hun tatt i bruk Instagram til å fortelle om jobben sin. Ålesunderen er den som holder i trådene når det nye studentbygget på Nørve tar form.

– Jeg vil vise hverdagen på byggeplassen og tok i bruk Instagram fordi det er der de unge er. Det er ikke nødvendigvis den eneste fasiten, men jeg tenker at det kan ikke skade, forteller hun til NETT NO.

Klisjeene om byggeplassen er borte
25-åringen er bevisst sin rolle som kvinne i et mannsdominert yrke, men er rask til å påpeke at hun ikke tenker over det i hverdagen.

– Det er for eksempel en stund siden det var ok å ha bilder av lettkledde kvinner i konteinerne. Jeg mener de fleste stereotypiske forestillingene mange har om en byggeplass, er borte, legger hun til.

Mange jenter tenker nok at dette ikke er noe for dem, men gjør egentlig akkurat de samme oppgavene innen helsesektoren
Inger-Johannes Alnes

(saka fortsetter under)

Inger johanne alnes foto næringsforeningen ålesundregionen 33
HOLDE DIALOGEN: Mye av jobben som anleggsleder går ut på å holde dialog med de ulike aktørene som jobber på byggeplassen. Consto er totalentreprenør for det nye «Sunde-bygget», som er et samarbeid mellom Brødr. Sunde, Ålesund kommune, NTNU og Studentsamskipnaden. Foto: Næringsforeningen Ålesundregionen

Arbeidsdagen hennes består først og fremst av å ha holde dialogen med de ulike aktørene på byggeplassen. Samtidig må hun kunne forstå en byggetegning, påpeker hun.

– Mange jenter tenker nok at dette ikke er noe for dem, men gjør egentlig akkurat de samme oppgavene innen helsesektoren, forteller Alnes.

Ville valgt yrkesfag fra starten
Selv ble Alnes fraråda å velge byggutdanning – et råd hun ikke nøler med å kalle «dumt».

– Jeg fikk beskjed om at jeg «som hadde så gode karakterer», burde velge noe annet, forteller hun.

Anleggslederen har ikke angret på yrkesvalget og i ettertid ville hun valgt et yrkesfag allerede fra videregående. I stedet gikk hun studiespesialisering – tidligere kalt allmenn – før hun utdanna seg til byggingeniør på NTNU i Ålesund.

– I dag er det ikke noe problem å gå en annen vei etter å ha tatt et fagbrev. I tillegg stiller du med en håndverksutdanning i bakhånd, legger hun til.

Flest velger tradisjonelt
Årets søkertall på videregående skoler i Møre og Romsdal, viser at tradisjonelle kjønnsmønstre fortsatt står sterkt hos de unge i fylket.

Fortsatt søker få unge kvinner seg til utdanninger som bygg, elektro og teknologifag. Samtidig velger svært få av gutta retninger som helse og oppvekst eller kunst, design og arkitektur.

Til elektro og datateknologi var det ti ganger flere gutter som hadde utdanninga som sitt førstevalg i år. Også på helse- og oppvekstfag er det store forskjeller. Mer enn sju ganger flere jenter enn gutter, hadde dette som sitt førstevalg.

58 prosent hadde ulike yrkesutdanninger som sitt førstevalg, men det var desidert flest av de unge som ville gå studiespesialisering. Her var jentene i flertall blant dem som hadde denne linja som førsteprioritet.

(saka fortsetter under)

Inger johanne alnes maiken svinøy foto næringsforeningen ålesundregionen 11
HAR IKKE ANGRET: Inger-Johanne Alnes har ikke angret på at hun gikk byggingeniør på NTNU i Ålesund. Sammen med biolog Maiken Svinøy i Cflow, møtte hun nylig jenter som hadde valgt bygg, tømrer og elektroutdanning ved Borgund videregående i Ålesund. Foto: Næringsforeningen Ålesundregionen

Flere jenter som søkte i år
Helen Kristin Kildehaug er lærer og rådgiver ved bygg- og anleggsteknikk på Borgund videregående skule. Hun forteller at det er i år litt flere jenter som søker seg til denne utdanninga ved Ålesund-skolen. Men gutta er fortsatt i stort flertall.

– Det er fokus på saker som nulltoleranse mot trakassering og skikkelige garderobeforhold. Men vi har ikke fått tilbakemeldinger om ubehagelige opplevelser, og det virker som at bransjen har fokus på dette, forteller Kildehaug.

Mange av jentene som velger utradisjonelt, er samtidig både flinke og ambisiøse, og velger å studere videre, legger hun til.

– Finner klassekompiser med gutta
Under kvinnedagen var jentene som går bygg, tømrer og elektro, invitert til byggeplassen for det nye studentbygget.

Kildehaug forteller at jenteelevene synes det var kjekt å samles, men i skolehverdagen opplever de lite kjønnsdeling påpeker hun:

– Det er ikke sånn at jentene stimler sammen. De finner klassekompiser med gutta og vi opplever at de blir tatt godt vare på.

Jobber med å påvirke utdanningsvalget
Å framsnakke yrkesfaga generelt og være bevisst på hva som finnes av muligheter, er blant stikkordene hun trekker fram for få flere til å velge utradisjonelt.

Borgund-læreren tror også at tiltakene de jobber med - som rekrutteringskampanjer, hospitering, skolebesøk og fremstøt på sosiale medier - kan påvirke de unge.

– Vi kan løfte fram de gode forbildene, men venner, foreldre og rådgivere på ungdomsskolene har også stor påvirkningskraft på valget til videregående utdanning.

Publisert: 18.03.2022 11:11

Sist oppdatert: 18.03.2022 15:29

Mer om