– Dette skjer berre ein gong

Kystverket si prosjektleiing jobbar no på spreng for å få på plass konkurransegrunnlaget for Stad skipstunnel til andre halvdel av 2022.

Anbodet som skal gå ut til entreprenørane, legg betydelege føringar for utviklinga av lokalsamfunnet kring det store samferdsleprosjektet.

– Vi jobbar no med å få rammene på plass. Samtidig jobbar vi saman med kommunen og lokalsamfunnet med å finne ut korleis det skal ut sjå etter oss når alt står klart, fortel prosjektleiar Terje Skjeppestad til NETT NO.

Viktig at aktørar melder seg på
Kommunane må saman med lokalsamfunna først finne ut kva dei ønsker. Stoppestader for bussar og utkikspunkt kan vere aktuelle tiltak.

Eit anna spørsmål er kva for næringsverksemd som er ønska kring den nye skipsleia. Omlegging av fylkesvegar og andre infrastrukturtiltak er ei også ei vurdering som gjøres av kommune og fylke.

Skjeppestad fortel at det er viktig at aktørar som vil vere med, no melder seg på i prosessen.

– Dette skjer berre ein gong og det er snakk om store langtidsinvesteringar, seier han.

– Eit stort samarbeidsprosjekt
Skjeppestad fortel prosjektorganisasjonen er opne for å bidra som best dei kan - innafor rammene dei har mandat til.

– Vårt oppdrag er først og fremst knytt til bygginga av den nye sjøvegen – altså sjølve skipstunnelen, påpeiker han.

– Alt som skjer rundt skipstunnelen, med tanke på synergiar og vidare utvikling av området, er eit stort samarbeidsprosjekt mellom fylke, kommunar, lokalsamfunn og næringsdrivande. Dei må saman finne fram til dei gode løysingane, fortel han.

(saka held fram under)

Imponert over lokalt næringsliv
Eit sentralt spørsmål er korleis dei opptil åtte millionar tonna med stein skal nyttast. Engasjementet kring massebruken er stor både frå næringslivet og kommunane.

– Vi har møtt eit næringsliv som ønsker å gjere store investeringar og det er mange spennande prosjekt. Nokre dreiar seg om å utvide næringsareal, medan andre vil etablere nytt. Mange har også finansielle musklar på plass og eg er imponert over kva dei får til, fortel prosjektleiaren entusiastisk.

Han legg ikkje skjul på at næringsaktørane også stiller krav, som det må forhandlast om. Samtidig reknar han med at nokre vil falle frå fordi dei møter andre hindringar.

– Så må både næringsliv og kommunane sortere samfunnsnytta ved dei ulike alternativa og gjere ei prioritering, seier Skjeppestad.

(saka held fram under)

Må innløyse fem-seks eigedomar
Sjølv om prosjektleiaren fortel at dei opplever stor lokal støtte frå «heile Stadlandet», understrekar han at det også er nokon som blir negativt påverka.

Ved tunnelopninga på nordsida i Kjødepollen må fem-seks eigedomar innløysast, og både bustadhus, hytter og tomter forsvinn.

– Vi skal ikkje gløyme dei i lokalsamfunnet som blir råka direkte. Samtidig opplever vi at nettopp i Kjødepollen, så ser folk moglegheitene for ei framtid med vekst i det som har vore ei døyande bygd, fortel Skjeppestad.

Alle avtalene med grunneigarane er ikkje på plass enno, og prosjektleiaren ser ikkje vekk frå at det kan bli aktuelt å få skjønnsretten til å fastsette riktige erstatninger for å få alt på plass.

– Det blir vurdert korleis ein er råka, og moglegheitene til å skaffe seg noko nytt i eit anna områda. Prinsippet er at dei ikkje skal lide økonomisk tap, legg han til.