Kleven-oppdrag på is grunna lakseskatten

Fredag var ein liten delegasjon frå Raudt med Oslo-politikar Boye Ullmann i spissen, på besøk ved Green Yard Kleven i Ulsteinvik. 2. kandidat for Raudt i Møre og Romsdal, Aina Hauge, i Ulstein hadde invitert den sentrale partikollegaen for litt «vaksenopplæring» om den maritime industrien.

- Vi må ut og snakke med næringane og fagforeiningane, og finne ut kvar skoen trykker, seier Hauge til NETT NO.

Nybygg og ombygging lagt på is
Per i dag har Green Yard Kleven ikkje nye skip i ordreboka, men verftet satsar framleis på både ombygging, reparasjon og nybygg.

Karl Johan Barstad som leiar salsarbeidet hos Kleven-verftet, kunne mellom anna fortelje at forslaget om grunnrenteskatt på oppdrettsbransjen, allereie har gitt konsekvensar for deira del.

– Vi har hatt fleire kontrakter som er lagde på is. Det dreier seg om ombygging og nybygg til båtar innan havbruk, og årsaka er forslaget om lakseskatt, fortel Barstad.

Aina Hauge forsvarar lakseskatten – men ikkje måten den vart innført på.

– Bransjen seier også sjølv at dei kan bidra meir. Både oppdrettsbransjen og alle andre næringar treng stabile rammer å forholde seg til, påpeiker ho.

Vil ha meir merksemd kring resirkulering
Green Yard Kleven har utmerka seg innen marknaden for resirkulering, eit område som Raudt har engasjert seg spesielt i.

– Det Kleven leverer er gull. Det å tenke heilheitleg og berekraft er framtida, seier Hauge etter å ha fått forklart korleis verftet plukkar frå kvarandre eldre skip og brukar delane på nytt.

– Korleis Kleven leverer på berekraftsmåla, fell til eksempel godt saman med vår næringspolitikk, fortel Hauge.

Støtteordning er lite brukt
Partiet hadde mellom anna inne 25 millionar kroner ekstra til ei støtteordning for resirkulering av skip i sitt forslag til statsbudsjett. Ordninga har imidlertid vist seg å vere lite brukt.

Karl Johan Barstad som leiar salsarbeidet hos Kleven-verftet, tør ikkje seie kva som er årsaka til det. Men etter ein liten boom for eit par år tilbake, er det mindre etterspurnad på slike oppdrag no.

– No er det meir ombyggingsoppdrag det går i, fortel han.

Frustrasjon over bygging i utlandet
At staten på den eine sida stiller krav til norske løns- og arbeidsvilkår, for i neste augneblink bestille båtar frå utanlandske verft, er ein tilbakevendande frustrasjon for verfta.

- Eg meiner at staten bør vere villige til å betale prisen det kostar å bygge skip i Norge, seier Barstad.

Men framleis møter verftet anbod der pris er det avgjerande. Barstad finn det vanskeleg å forstå kvifor norske styresmakter ikkje stiller krav om HMS, deltaking av lærlingar – eller rett og slett gjer kontraktene eksklusive for verft i EØS-området.

Svaret så langt har vore at regjeringa vil greie ut korleis handlingsrommet i EØS-avtalen kan utnyttast betre. Ein rapport er venta på nyåret, fortalde nyleg næringsministeren i Stortinget.

- Vi reagerer sterkt på at Enova-støtte brukast på ein slik måte at det finansierer bygging i India, i staden for heime i Norge, seier Hauge.

Villig til å diskutere formuesskatten
At staten skal hjelpe verfta med å stille forskottsgaranti, er eit anna punkt som står høgt på lista til Barstad. Det har vore eit tema i ei årrekke, utan at det har kome ei løysing.

Verftsleiaren påpeiker at formuesskatten også er ei utfordring, fordi mange eigarar må tappe bedriftene for kapital.

Raudt er som kjent tilhengar av denne skatteforma – men fylkespolitikaren frå Ulstein seier ho forstår argumenta til mange bedriftseigarar som meiner arbeidande kapital bør haldast utanfor.

– Eg som har bakgrunn som næringslivsleiar gjer meg mine tankar og observajonar her i lokalmiljøet, men kva Raudt vil ende opp med å meine, det veit eg ikkje, påpeiker ho.

Ho meiner ei løysing kan vere at alle parti jobbar saman for å finne ut kva som kan gjerast.