Overrasket over at regionen går mot strømmen

Konkurstallene for landet som helhet peker oppover, men i Møre og Romsdal går pilene motsatt vei. Samtidig har arbeidsledigheten vært oppsiktvekkende lav over tid.

– Det er mer stabilt enn vi hadde fryktet. Vi hadde sett for oss en større økning etter pandemien, og i takt med rente- og kostnadsøkningen. Det er en gledelig overraskelse at det går bra for næringslivet, som igjen holder folk i arbeid, sier Terje Krøvel som er Sparebanken Møres divisjonsleder for næringsliv, til Nett No.

Tallene for sysselsetting og konkurser går hånd i hånd, og for Møre og Romsdal har tallene vært ekstra hyggelig lesning siden årene før pandemien.

– Samlet i første kvartal er antall konkurser i Møre og Romsdal og Trøndelag ned 6,5 prosent fra siste kvartal i fjor. Det er igjen på nivå med første kvartal i 2019, sier banksjef Jan Rune Hurlen i Sparebank 1 SMN.

Framtidstro
– Vi har et bredt og solid næringsliv, og vi har med veldig få unntak ikke opplevd de mørke skyene man sa ville komme. Våre bedrifter som handler med utlandet går veldig bra, og utsiktene til de som bygger båter ser veldig bra ut. Det har ikke vært noen rekrutterings-boom enda, men vi håper det blir mer folk når den kommer, sier en offensiv fylkesdirektør Stein Veland i NAV.

Han har ferske tall på fallende ledighet i et fylke som over år har hatt oppsiktsvekkende stabilt høye tall på sysselsetting.

Veland er nesten like overrasket som banksjefene over hvor godt det står til i arbeidsmarkedet og næringslivet i Møre og Romsdal.

Spådde Nordvestlandet ville unngå smell
– NAV gikk ut tidligere og meldte at vi så for oss en økende arbeidsledighet, men jeg sa allerede da at jeg tror ikke dette gjelder i samme grad her som resten av landet. Nettopp fordi vi har det brede utvalget i store virksomheter går godt, sier NAV-sjefen videre.

I et fylke med få bedrifter som går over ende, og der de fleste har en jobb å gå til, er det kanskje lett å leve i troen om at bak skyene er alltid himmelen blå.

– Høsten er spennende. Renten ser stabil ut, og kanskje våger flere å bygge hus. Behover for eiendom har økt i takt med tallet på flyktinger. Her er mange faktorer som spiller inn, som vi enda ikke vet hvordan vil slå ut. Et godt lønnsoppgjør kan også bety at folk begynner å investere i husholdningen igjen, som kan bety noe for byggevare og møbel. Det er slik at får vi litt mindre penger inn er det der vi kutter først. Vi ser det lysner i møbelindustrien. Det har tradisjonelt gitt et pekepinn om bedre tider, sier Veland.

Da tåka letta
Både bankene og NAV var spente på hva som ville skje da de statlige støtteordningene falt bort etter pandemien.

– Det var mye statlige penger som holdt liv i systemet, men det gikk mye bedre enn bankene og myndighetene fryktet. Vi er heldige som har et bredt og aktivt næringsliv, som sammen er viktige for det vi holder på med. Fiskeriet dro opp når offshore sleit, men da ble det bygd båter. Strukturen og helheten på Sunnmøre blir bra når du kan bruke arbeidskrafta der det er behov. Nå blomstrer verfta igjen. Det vet vi har stor påvirkningskraft på sysselsettingen i mange andre bransjer i vår region, sier banksjef Jan Rune Hurlen i Sparebank 1 SMN.

Tallene forteller om 143 konkurser totalt i Trøndelag og Møre og Romsdal for første kvartal i år. Den forventa økningen i konkurser har uteblitt, men det er usikkerhet knyttet til om konkursbølgene har lagt seg for godt.

– Det er overraskende positivt, men samtidig er det en del signaler om at det er noen som sliter innen forskjellige bransjer. Bygg og anlegg er på samme nivå som 2018 og 2019. Transport, handel og bygg har også stabilisert seg, sier Hurlen videre.

Kollega Krøvel i Sparebanken Møre deler oppfatningen.

- En god del av konkursene er små og har ikke bankgjeld, men det er også innslag av noen større konkurser. Vi har hatt lite i vår portefølje, og det er få søknader om avdragsfrihet. Viktige bransjer går bra og har gått bra over en del år. Så vil det alltid være konjunkturer, men en del bransjer er også skjerma for svingningene der, sier Krøvel.

Alderen tynger
Både NAV-direktøren og de to banksjefene ser enkelte element i glasskula som kan være mørke skyer.

– Vi er veldig spente på om bedriftene får tak i den kompetansen de søker. Her gjør svake krona gjøre oss mindre attraktive enn vi tidligere har vært. I tillegg vet vi det blir vanskelig å holde oppe sysselsettingen, for vi får så mange som går over i pensjonistenes rekker. Dette ser vi gjelder mange land i Europa, som igjen gir utfordringer med å rekruttere arbeidskraft, sier fylkesdirektør Stein Veland i NAV.

– Den svake krona er til godt eller galt avhengig av hvilken stol du sitter på. Industrien har generert en masse arbeidsplasser med bakgrunn i nettopp svak krone. Det er motsatt for de som må importere. Vår region er svært eksportretta. Noe som er positivt målt opp mot valuta-utfordringene den norske krona står i, sier Jan Rune Hurlen i Sparebank 1 SMN.

– For en del bedrifter i vårt distrikt er den svake krona en fordel, mens for andre er den en større utfordring. Det begynner å bli nok å gjøre i de europeiske landene vi tidligere har rekruttert arbeidskraft fra. Tilførselen av nye oppdrag er gode, men dette kan bli en utfordring framover, sier Sparebanken Møres divisjonsleder for næringsliv, Terje Krøvel.