– Russland er den største etterretningstrusselen

(NPK-NTB-Peter Tálos): Tryggingstenestene åtvarar om at eit forverra forhold mellom Noreg og Russland vil føre til den største etterretningstrusselen mot Noreg i 2023.

Saman med Etterretningstenesta og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) overleverte PST måndag sine trusselvurderingar for 2023 til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Russland utgjer i dag den største trusselen mot norsk og europeisk tryggleik, og konfrontasjonen mot Vesten blir langvarig, slo Gram fast då han møtte sjefane for dei tre tryggingstenestene.

– Også på norsk territorium har krigen fått konsekvensar. Det er ikkje nytt at Noreg må ta omsyn til samansette truslar, men merksemda har vore skjerpa. Følgjene av krigen i Ukraina blir også her merka heime, sa Mehl i innleiinga si.

Kina, Iran, Pakistan og fleire andre autoritære statar driv aktiv etterretning i Noreg.

Etter invasjonen av Ukraina har likevel forholdet mellom Noreg og Russland nådd eit botnnivå, noko som fører til mindre samhandel og auka russisk behov for etterretning i Noreg, skriv Politiets tryggingsteneste (PST) i si årlege trusselvurdering.

– Forholdet mellom Noreg og Russland har vorte verre. Vi møtest på færre arenaer enn før, og russarane har mista tilgang på kjelder, seier PST-sjef Beate Gangås til NTB.

– Trusselen frå Russland vil halde fram
– Det er ingen veg tilbake. Den russiske staten vil bli meir autoritær og meir militarisert. Trusselen frå Russland vil halde fram, sa den assisterande direktøren i etterretningstenesta Lars Nordrum.

Han trekte fram at Russland framover vil skape uvisse om viljen landa har til å bruke atomvåpen, ettersom dei konvensjonelle styrkane blir svekte som følgje av krigen i Ukraina.

Også når det gjeld digitale nettverksoperasjonar, er Russland, saman med Kina, Iran og Nord-Korea den som utgjer størst trussel mot Noreg.

Kina mektigare enn Russland
Både PST og E-tenesta understrekar kor aktive Kina er, og at landet utgjer ein stor tryggingsrisiko mot norske interesser.

Bak inntrykket av å forfølgje økonomisk mål, skjuler det seg ei stadig veksande kinesisk militærmakt med eit veksande atomarsenal. Landet har passert Russland på maktstigen etter det russiske angrepet på Ukraina.

Handel og næring har vorte tryggingspolitikk
Kinesiske fond kjøper i større grad opp oppstartsbedrifter som driv med teknologi og fornybar energi, og styresmaktene er opptekne av å vareta sine interesser overfor den arktiske regionen.

Men sjølv om landet ønskjer å vere ei kulturell motvekt til USA og Vesten, meiner E-tenesta at Kina ikkje har råd til å greie seg utan vestlege inntekter.

– Den same ideen om gjensidig avhengnad som bolverk mot konflikt har vore ein grunnstein i Vestens forhold til Kina dei siste 20 åra. Vi er no på ein annan stad. No snakkar Vesten om handelskrig og stormaktsrivalisering. Handel- og næringslivspolitikk har vorte tryggingspolitikk, sa Nordrum.

Tvilar på russisk sabotasje
Den kraftige reduksjonen av russisk eksport av olje og gass til Europa har gjort Noreg til EUs største leverandør av gass. PST skriv at dei ser at Russland ønskjer å presse europeisk energitryggleik og forventar at landet vil prøve å innhente informasjon om norsk olje-, gass- og kraftsektor.

PST meiner likevel det er lite sannsynleg at Russland vil gjennomføre ein sabotasjeaksjon på norsk territorium i 2023. Viss derimot konflikten mellom Russland og Nato og Vesten skulle eskalere, kan sabotasjehandlingar bli meir aktuelt.

Då blir oljesektoren vurdert som særleg utsett, det same gjeld kraftsektoren eller elektronisk infrastruktur.

– Ei eventuell sabotasjehandling kan gjennomførast fysisk så vel som digitalt og vil mest sannsynleg bli utført på ein måte som gjer det utfordrande å tilskrive handlinga til aktøren som står bak, skriv PST.

Nato-utviding
På grunn av det dårlege forholdet har Russland mindre å tape dersom etterretningsverksemda deira i Noreg blir avslørt. Krigen i Ukraina har endra og auka Russlands behov for informasjon om militære kapasitetar i Noreg, og om Nato-utvidinga i Norden når Sverige og Finland trer inn.

– Ettersom Noreg er medlem av Nato, er norsk og alliert aktivitet og nærvær i Noreg vedvarande viktige etterretningsmål for Russland, skriv PST.

Svalbard og nordområda blir nemnde som spesielt strategisk viktige for Russland.

Det same gjeld moglege russiske forsøk på å omgå dei økonomiske sanksjonane mot landet og faren for at Noreg vil bli utnytta i russiske forsøk på omgå dei for å få tak i teknologi til sivil og militær industri.

(©NPK)