Hvorfor er det så viktig for Aker å stoppe Rimfrost?

I desember 2019 bestilte Rimfrost et nytt krillfiskefartøy for levering i 2022. «Jan Mayen» ble spesialdesignet for å fiske og foredle antarktisk krill, med Rimfrost sin revolusjonerende patenterte teknologi for hydrolyse i sjø.

Denne teknologien muliggjør et skånsomt fiske hvor krillens unike kvaliteter blir ivaretatt. Beskatningen av en viktig ressurs for hele økosystemet blir redusert, og fotavtrykket i det antarktiske havområdet blir minimert.

Selve fartøyet ble ferdig i 2022 – litt etter plan, men i henhold til kvalitet og budsjett. Skipet skulle deretter ferdigstilles med fabrikk og dekkutrustning på et verft i Norge for å starte fiske i 2023. Derfra har veien blitt kronglete, og prosjektet har møtt en rekke hindringer som er for usannsynlige til at de kan være tilfeldige. Denne serien av komplikasjoner kulminerte onsdag 8. januar med at Aker Qrill Company meldte at de kjøper «Jan Mayen» fra det tyrkiske verftet Tersan.

Denne uventede vendingen utløser to opplagte spørsmål: Hvordan kunne Aker komme i posisjon til å kjøpe Rimfrost sin båt? Hva i all verden skal Aker med denne båten?

Det første spørsmålet skal vi ikke prøve å besvare her. Det får bli en sak for andre instanser på et senere tidspunkt.

Annen teknologi
Det andre spørsmålet er det verdt å dvele ved. «Jan Mayen» er designet for en annen og mer moderne teknologi enn den Aker har tilgjengelig. Båten er for liten både i størrelse og maskineri. Det betyr at fartøyet må gå gjennom en omfattende, tidkrevende og kostbar ombygging for å kunne brukes av Aker. Selskapet sier de tar sikte på å ha båten i fiske i tredje kvartal 2026. Da ville det vel vært billigere, enklere og raskere å bygge sin egen båt?

Dersom Aker skulle få bygd om «Jan Mayen» til å passe til sine behov, må de også ha en krillkonsesjon knyttet til fartøyet. Det kan og bør bli utfordrende all den tid AQC er kontrollert av USA-selskapet AIP. Resten er eid av det norske selskapet Aker Capital AS, og da gjør det kanskje ikke så mye at den ultimate eieren av denne posten har adresse i Sveits? Aker sier at konsesjonene fortsatt er eid slik at nasjonalitetskravet i deltakerloven er oppfylt. Det er i strid med at AIP på sin hjemmeside opplyser at deres investeringer forutsetter kontroll. I tillegg viser prisingen at konsesjonene inngår i salget.

Det er dermed vanskelig nok å forstå at Fiskeridirektoratet i løpet av tre arbeidsdager kunne godkjenne salget som overlater kontrollen over Akers tre eksisterende konsesjoner til et amerikansk fond. Om direktoratet i tillegg sier ja til Akers søknad om å ta «Jan Mayen» i bruk til sin fjerde konsesjon, vil det begrense konkurransen i krillfisket. Det vil hindre bruken av en ny og mer bærekraftig teknologi enn Akers, og det vil gjøre at Aker lykkes i å stenge en konkurrent ute av markedet. Slikt burde være umulig å akseptere for norske myndigheter.

Det å snappe en konkurrents fartøy kan kanskje fremstå som «en ideell løsning» for Aker, slik administrerende direktør Webjørn Barstad sier i en pressemelding. For norske myndigheter, og for de som er opptatt av bærekraftig forvaltning av ressursene i Antarktis, vil det være nedslående. Det er ikke bra for andre enn Aker dersom de kvitter seg med en brysom konkurrent som besitter en patentert, overlegen teknologi.

Eneste aktør
Rimfrost er den eneste aktøren som kan ivareta norske eierforhold til fiske i Antarktis. Stortinget har allerede vedtatt at det skal være mangfold i den norske aktiviteten innen krillfiske. Dersom AQC lykkes med å ta over «Jan Mayen», blir det ikke bare mangel på mangfold; det blir faktisk ingen norske aktører som fisker krill i Antarktis.

Aker har gjentatte ganger prøvd å få tak i patentene våre, uten å lykkes. Nå går de altså etter båten vår. Dersom myndighetene ikke er på vakt, vil Aker lykkes med å få monopol på fisket av antarktisk krill. Aker og Rimfrost er uenige om mye, men om krillen er vi helt omforente: Det er verdens største biomasse, har unike kvaliteter og vil med god forvaltning være en ny grunnpilar for en fiskerinæring i endring.

Dersom vi gir bort tilgangen til disse ressursene, er det et tap for norsk fiskeri som blir vanskelig å reversere. Det blir også vanskelig å forhindre at andre norske fiskeriaktører selger konsesjoner til utenlandske eiere – akkurat slik Aker har gjort.

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer nå godkjennelsen Fiskeridirektoratet ga, og som gjorde at Aker kunne selge kontrollen av norske krillkonsesjoner til et utenlandsk investeringsfond. Skal deltakerloven gjelde, må vedtaket endres.

Om departementet ikke reverserer avgjørelsen, har Norge gitt fra seg kontrollen over viktige naturressurser. Dersom Aker får sette vår båt «Jan Mayen» inn i fisket, har myndighetene velsignet Goliat’en Akers maktbruk for å stoppe konkurranse og sikre monopol, stikk i strid med forutsetningene til Stortinget.

Innlegget sto først på trykk hos Fiskeribladet/Intrafish. Både NettNo og Fiskeribladet/Intrafish har tilbudt Aker Qrill Company samtidig imøtegåelse. Det har Aker Qrill Company ikke ønsket å benytte seg av.

Les meir om saka: