Næringsministeren svarer om formuesskatt

Ogne Øyehaug skriver at jeg i «Debatten» på NRK ikke ville svare på dilemmaet om ulikebehandling av norske og utenlandske eiere når det gjelder formuesskatt. Jeg er glad for at Nett.no vil gi meg en ny sjanse.

Det er bra at næringslivsledere engasjerer seg i debatten om formuesskatt. I «Debatten» forsøkte jeg på en saklig måte å forklare regjeringens skattepolitikk, samtidig som jeg understreket at vi er åpne for innspill til forbedringer.

Det viktigste grepet i regjeringens økonomiske politikk er å få kontroll på den største inflasjonen siden jappetiden. Svaret er å prioritere bedre og bruke mindre oljepenger. Mens Solberg-regjeringen økte oljepengebruken med 100 milliarder kroner fra 2013 til før pandemien, bruker vi mindre oljepenger for å stagge prisveksten. Mens den offentlige andelen av fastlands-BNP økte jevnt og trutt under Solberg-regjeringen, har vi to år på rad redusert den offentlige pengebruken. Regjeringens politikk virker. Norge har nå lavere inflasjon enn stort sett alle våre handelspartnere. Vi har rekordlav arbeidsledighet, 25 % færre konkurser enn før pandemien og bare i fjor ble det skapt 100.000 nye private arbeidsplasser. Norge skal komme styrket gjennom de urolige tidene.

Formuesskatten har økt sammenlignet med Solberg-regjeringen. Men den er fremdeles lavere enn under Stoltenberg-regjeringen for 10 år siden.

La meg ta et eksempel: har du aksjeformue på 20 millioner kroner, var effektiv formuesskatt 1,1 prosent i 2013 og 0,88 prosent i år. Selskapsskatten er 6 prosentpoeng lavere i år enn for ti år siden. Utbytteskatten er om lag på nivå med land som Danmark, Frankrike og Storbritannia. Skatten på realformue er fremdeles lavere i Norge enn i mange andre land.

La meg være tydelig: Det er ikke noe mål for regjeringen å øke skattene. Vi er opptatt av å bruke ressursene effektivt og fordele rettferdig. Nesten 8 av 10 har fått uendret eller lavere samlet skatt. Både statsministeren og finansministeren har uttalt at regjeringen ikke planlegger nye større skatteøkninger nå. Men det var helt nødvendig å justere spleiselaget i møtet med det som kunne bli en ukontrollert pris- og lønnsvekstspiral. Derfor foreslo også Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 å øke skattene med 36 milliarder kroner.

I dag finnes det ikke et eneste stortingsflertall for å fjerne formuesskatten. Solberg-regjeringen kunne fjernet formuesskatten om de ville. De hadde 8 gode år på å gjøre det mellom 2013 til 2021. Det skjedde ikke da, og Høyre har heller ikke foreslått det i sitt alternative statsbudsjett.

Hvorfor betaler så ikke utlendinger formuesskatt? Fordi mange av dem betaler allerede ulike skatter i sitt hjemland. Men det er ikke det viktigste. Utenlandske eiere som ikke bor i Norge, er ikke en del av vår felles velferdsstat. De betaler ikke for barnehager, skoler, sykehus, veier og alt det andre som vi i Norge nyter godt av.

Et velfungerende samfunn trenger alle. Lønnsmottakere, jobbskapere og industribyggere, by og land, privat og offentlig sektor. Vi bør takke alle som skaper jobber i Norge hver eneste dag. Jeg ønsker dem som har flyttet ut velkommen tilbake til Norge.

Min dør er alltid åpen for innspill fra bedriftene. Som jeg sa i Debatten, og som jeg gjerne gjentar nå: Vi kan gjerne diskutere hvordan vi kan gjøre skattesystemet mer rettferdig og samtidig fremme vekst og verdiskaping i norsk næringsliv. Det inkluderer også en debatt om innretting av formuesskatten.

Av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap)