Regje­ringen somler. Vi handler!

Havbruksnæringen er Norges viktigste fremtidsnæring. I de kommende årene vil politikerne at næringen både skal øke produksjonen og omstille seg bærekraftig.

Målsettingen i Hurdalsplattformen er klar, Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring.

Ambisjonene er gode, men for å lykkes mangler det både handling og insentiver fra politisk hold. Når statsråden sleper beina etter seg, må vi i næringen ta ansvar selv. Derfor kjøper Hofseth seg inn i utviklingskonsesjonene for det lukkede merdkonseptet «Egget», med sikte på å ta det i bruk i storskala produksjon av matfisk.

Egget er utviklet av Ovum (tidl. Hauge Aqua), og fikk tildelt utviklingstillatelser allerede i 2017. Nå er den første prototypen klar, og vi er klare til å starte produksjon i Romsdalsfjorden. Gjennom oppkjøpet har vi forpliktet oss til å produsere ytterligere fem anlegg i full størrelse – det vil si 20 000 kubikkmeter volum per egg. Disse skal samlokaliseres med Hofseths eksisterende produksjon i Storfjorden. Totalt har prosjektet en investeringsramme på omtrent en milliard kroner. For Hofseth er dette en enorm investering. Nå trenger vi tydelige insentiver fra myndighetene for storskala produksjon av matfisk i lukkede anlegg.

Ordningen med utviklingstillatelser bidro til å sparke i gang utviklingen. Nye konsepter ble klekket ut, og næringen fikk økonomisk armslag fra myndighetene til testing. Det banebrytende merdkonseptet Egget er et resultat av ordningen. Men seks år etter at de første utviklingstillatelsene ble delt ut har ikke konsesjonsregimet blitt fulgt skikkelig opp.

Nå må fokuset skifte fra utvikling av konsepter til kommersialisering. Men lukkede anlegg er betydelig dyrere enn åpne anlegg. For å illustrere betaler vi rundt 115 millioner kroner per egg vi produserer. Tilsvarende kostnad for et konvensjonelt, åpent anlegg er snaue tre millioner kroner. Derfor motiveres næringen til å investere i gammel og lite bærekraftig teknologi. Dette vet både statsråden og politikerne på Stortinget. Regjeringsplattformen slår fast et ønske om å endre konsesjonssystemet for å legge bedre til rette for lukkede anlegg. Den forrige regjeringen tenkte i de samme baner. Likevel ender prosessene ofte bare med prat.

Som gründer med et sterkt miljøengasjement og lite tålmodighet, blir man gal av mindre. I Hofseth ønsker vi å ta en lederrolle i å utvikle og kommersialisere miljøvennlige, lukkede merdkonsepter som kan bidra til å nå målene for norsk havbruk. Så mens statsråden og bøtteballetten inne i Oslo somler med sitt, benytter vi oss av muligheten til å inngå partnerskap i et av de mest spennende utviklingsprosjektene i norsk havbruk.

Egget ble utviklet gjennom politisk vilje til å satse på lukket merdteknologi. Det viser at det går an å få ting til hvis rammeverket og insentivene fra statlig hold kommer på plass. Jeg har tidligere tatt til orde for å innføre et system der oppdrettere kan bytte konsesjoner stående i åpne anlegg med flere konsesjoner i lukkede anlegg. Det vil føre til en rask og nødvendig omstilling av norsk havbruk. Det er godt mulig at fiskeriministeren har brukt det første halvåret i statsrådsstolen på å lære seg fiskeri og havbruk, men hvis hans periode i Fiskeridepartementet skal bli noe mer enn et langt og kjedelig seminar nede i Oslogryta, så må han snart levere. Å få på plass en bytteordning for lukkede anlegg vil være en god start.

Nå velger vi å åpne lommeboka selv, for å komme i gang. Det er greit. Vi har og tar et stort ansvar, men tenk hvilke synergier vi kan oppnå om private og det offentlige drar lasset sammen!