Ny sjef i ny tid for maritim klynge
Pierre Yann Major skal sikre at GCE Blue Maritime klarer seg uten årlig millionstøtte fra staten.
Den nye sjefen for den maritime klyngeorganisasjonen kommer fra stillingen som forretningsutvikler hos Offshore Simulator Centre (OSC), der han begynte som programvareutvikler i november 2013.
Reisen til og fra jobben blir den samme, for både Offshore Simulator Centre og GCE Blue Maritime har kontorer i NMK-bygget ved NTNU i Ålesund. Men oppgavene er forskjellige.
Mens OSC er en kommersiell bedrift som utvikler og selger simulatortjenester, er GCE Blue Maritime en klyngeorganisasjon med over 170 medlemmer. Målet er å forene interessene og gi utbytte av medlemskapet i form av prosjekt- og kompetansestøtte, både til de minste og største medlemsbedriftene.
– Etter 10 år er det lurt å prøve noe nytt, sier Pierre Yann Major til NETT NO.
Fransk - men føler seg hjemme i Norge
Franskmannen møtte kona si Anne-Lise Sagen Major, nåværende viserektor ved NTNU Ålesund, da begge studerte i Sveits. Etter syv år i utlandet flyttet de til Nordvestlandet.
– Her i Norge er det veldig bra å kunne kombinere karriere og barn, sier han.
For to år siden fikk han også norsk statsborgerskap.
– Jeg er et importprodukt. Jeg føler meg hjemme her, sier han.
– Vi har hentet mange millioner fra EU
GCE Blue Maritime nærmer seg dessuten slutten på 10-årsperioden i det statlige klyngeprogrammet, som har gitt 10 millioner kroner i årlig tilskudd.
Major mener hans erfaringer med å hente finansiering til OSC-prosjekter er en av grunnene til at han fikk jobben.
– Vi har hentet mange millioner fra EU for OSC/Augment City sin satsing på digitale tvillinger, sier han.
(Augment City er et datterselskap av OSC, som arbeider med å bruke simuleringsteknologi til byplanlegging og -analyse, red. merk).
Må tenke nytt
Uten en fast pott fra staten må GCE Blue Maritime tenke nytt. Utgangspunktet må være konkrete prosjekter og problemstillinger, som medlemmene vil ha løst.
– Vi søker ikke penger for å søke penger. Vi hjelper klyngen og klyngemedlemmer til å finne støtte for prosjekt det uansett er behov for å gjennomføre, sier Major.
Den andre klyngeorganisasjonen med hovedkontor i Ålesund, NCE Blue Legasea, har nylig vært gjennom samme prosess som GCE Blue Maritime skal gjennom. 2023 var det siste året med fast årlig direkte støtte for NCE Blue Legasea, og dermed også for fem millioner kroner i årlig støtte, som utgjorde 85 prosent av de årlige inntektene for klyngen.
Vil lære av den marine klynga
Blue Legaseas medlemmer har sluttet opp om klyngen, også etter at den direkte statsstøtten tok slutt.
Nå baserer Blue Legasea seg på å søke støtte til konkrete prosjekt, økt medlemsavgift, økt betaling for å delta på arrangementer og større krav til egeninnsats fra medlemmenes side. I tillegg har Sparebanken Møre forpliktet seg til å gi en million kroner i støtte hvert å i tre år fremover.
– Vi skal lære av dem, sier Major.
Grønn satsing
I 2021 lanserte GCE Blue Maritime en ny strategi, der målet er å bli verdensledende på nullutslippsfartøy. «Blå klynge satser grønt» skrev NETT NO da om den nye strategien.
– Hva er statusen der?
Major viser flere eksempler på klyngemedlemmenes arbeid for å redusere CO2 utslipp fra skipsfart og maritim industri:
- Vards utvikling av en ladeløsning til havs for skip som arbeider på vindkraftanlegg.
- Ulsteins prosjekt om å utvikle kjernekraftdrevne skip.
- Kongsbergs arbeid med å kunne produsere propeller ved hjelp av 3D-printing (mindre materialkrevende og sterkere konstruksjon).
- Wavefoil som lager en vinge som kan felles ut og inn av skroget og reduserer drivstofforbruket.
- NTNU i Ålesunds Refuel-prosjekt for lav- og nullutslippsløsninger og -infrastruktur for kystflåten, og NuProShip som forsker på kjernekraft til sjøs.
– Klyngeorganisasjonen skal finne støtte, og være en katalysator for innovasjon, sier Major
Ap/Sp-regjeringens mål er at de norske utslippene av CO2 skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Etterpå har debatten økt om blant annet hvor realistisk å målene er. Major mener det uansett er riktig å satse på å nå den.
– Vi vet det er veldig vanskelig å nå disse målene, men viss vi ikke gjør noe, blir det enda større problemer, sier han.
Samarbeid med klynger i Bergen og Stavanger
Tidligere i år kunngjorde GCE Blue Maritime at klyngeorganisasjon inngår et samarbeid med klyngeorganissasjonene Energy Transition Norway i Stavanger og GCE Ocean Technology i Bergen.
- Det ekskluderer på ingen måte sammarbeid med andre klynger, men er en del av det totale bilder hvor vi må samarbeide for å skape sterkere konkurransekraft og innovasjonsmuligheter, sier Major.
Satsingen skal utvikle og finansiere store innovasjonsprosjekt, gjennomføre vekst- og internasjonaliseringsprogram og utvikle nye verdikjeder.
Til sammen har de tre næringsklyngene nærmere 500 medlemsbedrifter.
Major mener samarbeidet er en styrke for de eksisterende klyngene, og vil gi en gevinst ved å knytte samme flere aktører i ett nettverk.
Deler av næringslivet er så rettet mot eksport at man glemmer å bygge nettverk innad i Norge.
– Det finnes flere relasjoner mellom Houston og hvert fylke og hver by, enn mellom fylkene. Det finnes ikke nok broer i Norge, så vi må bygge disse broene - eller ferger, sier han.
Det finnes ikke nok broer i Norge, så vi må bygge disse broene - eller ferger
Da den maritime klyngeorganisasjonen som i dag er GCE Blue Maritime ble etablert var det knapt noen som tenke på at krigstrussler på ny skulle legge en skygge over vår del av verden.
Nå er det anderledes.
- Det er veldig trist å ha krig i Ukraina. Det trusselbildet har blitt mer synliggjort. Vi må være forsiktige med sikkerhet, fysisk- og it-sikkerhet, og det er vi gode på i klyngen, sier Major.
Han peker på behovet for gode ordninger for verftene, som en del av beredskapen, for å sikre byggekapasitet, ombygging og reparasjonskapasitet.
– I krigstid er det veldig viktig sier han.
I tillegg er det behov for innovasjon.
Major viser til fregatthavariet for noen år siden, som reduserte den norske fregattflåten til fire. Fregatter er de største krigsskipene Norge har.
I tillegg til å modernisere fregattflåten, kan man bruke kompetanse klyngen har innenfor fjernstyrt operasjoner og skipsautonomi og satse på en rimeligere flåte av små droner, ifølge Major.
Krigstrusselen faller sammen med to andre store utfordringer; energiforsyning og rekruttering.
– Fylket (Møre og Romsdal, red. merk) importerer 50 prosent av sin energi (elektrisk energi, red merk) per dags dato. I 2027/2028 blir Norge kanskje ikke selvforsynt, sier han.
Rekruttering på Klyngekonferasen
På GCE Blue Martimes årlige klyngekonferanse til høsten blir folketallsutvikling og rekruttering tema.
Andelen eldre vokser og ungdomskullene blir mindre, arbeidsledigheten er lav og konkurransen om arbeidstakerne skjerpes.
Det er blitt slik at politikerne ikke vi høre at du skal skaffe arbeidsplasser, de vil høre hvordan du skal klare å få arbeidstakere til regionen.
– Vi må gjøre fylket enda mer interessant, sier han.
Publisert: 29.03.2024 05:00
Sist oppdatert: 28.03.2024 10:05