– Omstilling er den nye normalen

Ordførar Eva Vinje Aurdal og varaordførar Vebjørn Krogsæter har opplevd meir omstilling enn dei fleste politiske leiarar i kommune-Norge. Den siste perioden er Haram tvangsgifta med sin større nabo, for deretter å ta ut skilsmisse.

Prosessen med kommunesamanslåinga har saman med handteringa av koronapandemien til tider vore altoppslukande.

Næringsarbeidet er mellom områda som har blitt mindre prioritert enn planlagt. Og ordføraren erkjenner at dei ikkje kom i mål slik dei hadde tenkt då kursen blei staka ut.

– Det er rett at vi hadde ambisjonar om at vi skulle samarbeide med næringslivet på ein heilt anna måte enn det hadde vore gjort tidlegare, seier Aurdal.

Protestane kjem likevel kjapt frå den politiske leiarduoen då NETT NO dristar seg til å foreslå at Ålesund kommune fortener strykkarakter for næringslivsarbeidet den siste perioden.

Næringsavdeling gjekk i oppløysing
Først skal vi spole litt tilbake for å oppdatere lesaren. Då NETT NO møtte Aurdal og Krogsæter i 2019 var dei offensive og inviterte næringslivet med på eit nytt partnarskap.

Etter at Ålesund hadde vore heilt utan næringsavdeling, blei Inger Synnøve Remme er tilsett som næringssjef. Ho skulle halde til på Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) som skulle bli den nye møteplassen mellom næringslivet og kommunen.

Etter eit drygt år tok næringssjefen permisjon, og dårleg økonomi gjorde at stillinga ikkje blei erstatta. Då stod kommunen i praksis igjen utan næringsavdeling.

Legg på utfordringar med pandemi, avløpssituasjonen og behandling av byggesaker, så kan ein forstå at dei kommunetilsette hadde nok å henge fingrane i.

«Restart» for Framtidslaben
Ordføraren peiker på at både avløpssituasjonen og byggeforbodet frå fylkesmannen er utfordringar dei er i ferd med å ta hand om. Samtidig som mykje dreier seg om «arvesynder» frå tidlegare periodar.

– Det er gjort ein veldig stor innsats og vi har klare målsettingar for korleis vi skal kome oss ut av desse situasjonane. Difor synest eg det er litt urettferdig med strykkarakter, seier Aurdal.

Ho peiker på at det kanskje mest ambisiøse - etableringa av Framtidslaben og opprettinga av Norsk Bærekraftsenter i samarbeid med fylket, er mellom arbeida som ikkje har svara til forventingane.

– Næringslivet gir uttrykk for at samarbeidet mellom kommune, akademia og næringsliv gjennom Framtidslaben har gitt veldig få konkrete resultat, seier Aurdal.

Målet var å utvikle forretningsidear og konkrete produkt. Og sjølv om smittevernrestriksjonar må ta sin del av skulda for at det har vore vanskeleg, legg ho ikkje skjul på at ting kunne ha vore betre.

– Eg er ope på at vi ikkje har klart å få til det vi tenkte å gjere på Framtidslaben, i høve det næringslivet forventa. Difor har vi også teke ein veldig tydeleg «restart» med å finne ut korleis vi kan drive det arbeidet best mogleg, legg Aurdal til.

Viktig arbeid kan bli «usynleg»
Varaordførar Vebjørn Krogsæter har óg nokre argument for at ein strykkarakter for næringsarbeidet, er ein for tøff dom. Han peiker på investeringar i infrastruktur med arealplanlegging, kraftforsyning og bypakkearbeidet som gode grep kommunen har hatt hand om.

– Utbygginga av Flatholmen er kjempeviktig. Kommunen satsar enormt på dette og Ålesund hamn går veldig bra. Utan det arbeidet ville næringslivet på Sunnmøre vore mykje dårlegare stilt, seier Krogsæter.

– Den tilrettelegginga som blir gjort for framtida - før folk ser at det er eit behov, blir ofte «usynleg». Men det er kanskje noko av det viktigaste vi gjer, legg han til.

Ordføraren skyt inn at dei også har brukt tid på å etablere nye møtepunkt med næringslivet.

Meiner Ålesund er sett tilbake
Omstilling på godt og vondt har vore stikkordet for dei siste åra i Ålesund kommune.

Som eit bilde på kor mykje tid som går med til omstillingsarbeid og skilsmisse, kan ordføraren fortelje at personalavdelinga nyleg opplyste at dei nyttar kring 80 prosent av all tida si på dette arbeidet.

– Med tanke på alle andre oppgåver vi har framfor oss, så har denne skilsmissa sett Ålesund kommune tilbake. Det må vi innsjå - og var også det eg frykta mest ville skje, legg ho til.

Belastinga administrasjonen og dei tilsette har stått i den siste tida, gjer at ordføraren har vore forsiktig med å tilføre fleire oppgåver, sjølv om det er fleire ting ho ser burde vore gjort.

At ho stemte mot at kommunen skulle ta i mot fleire flyktningar, hadde Ap-ordføraren aldri sett føre seg at ho skulle gjere.

– Det er av omsyn til arbeidspresset som dei tilsette har. Sånn sett er situasjonen ikkje heldig, seier ho.

– Omstilling er den nye normalen
Varaordførar Vebjørn Krogsæter meiner folk må venje seg til at det ikkje er så farleg med store endringar.

– Slik samfunnet har utvikle seg, så trur eg vi bør forsøke å bli meir vande med endring og jobbe med det kontinuerleg. Samtidig bør ein forsøke å unngå at det tek så mykje energi. Det er mange ting i samfunnet som bevegar seg samtidig, seier han.

– Omstilling er den nye normalen. Og heile denne saka er eigentleg ein protest og motvilje mot omstilling, sett i høve kommunereforma om at vi treng å bli større einingar, legg Aurdal til.

– Haram har tapt veldig myke
Krogsæter sitt parti, Senterpartiet, kjempa gjennom reversering av kommunesamanslåingar. Han deler uroa til Aurdal over ressursbruken for Ålesund kommune sin del.

Likevel er han snar til å påpeike at feilen etter hans syn skjedde då Haram blei slått saman med Ålesund ved tvang. Ansvaret ligg etter hans syn hos den førre regjeringa.

– Denne omvende ressursbruken starta for lenge sidan for Haram sin del, og no har utviklinga stått nærast i ro i to kommunestyreperiodar. Haram har tapt veldig myke, seier Krogsæter.

I diskusjonen om ressursbruk, fortel Krogsæter at Haram også nytta mykje energi på samanslåinga.

– Det er myke energi som kunne vore nytta til andre oppgåver, men vi har nok lært litt av dette også. Situasjonen er som den er, og då må vi prøve å ta mest mogleg lærdom av det, seier han.

Aurdal: – Eg var nok litt naiv
Aurdal og Krogsæter fortel at dei forstod på ulike tidspunkt, at det faktisk kunne gå mot ei lausriving av Haram frå Ålesund.

– Då eg såg kor mange underskrifter det var i innbyggjarinitiativet, kjende eg på stemninga at det kom til å ende slik. Men at det skulle gå føre seg over så lang tid og føre så mykje uro med seg, hadde eg ikkje venta, seier Krogsæter.

Ordføraren hugsar at ho såg aksjonistane på kaia i Brattvåg då Statsråd Lemkuhl segla med NRK om bord sommaren 2021. Men sjølv ikkje då politikarane vedtok å ha folkerøysting og innbyggjarundersøking, trudde Aurdal for alvor at det ville ende med skilsmisse.

Ho har vore klar på sin skepsis til folkerøysting og stiller spørsmål ved kor godt fundert standpunktet var hos alle som stemte.

– Eg tenkte at den gode diskusjonen og drøftinga eg såg føre meg, skulle bere frukter. Men slik gjekk det ikkje. Eg var nok litt naiv, seier Aurdal om prosessen som skal ende med at Haram og Ålesund skil lag frå årsskiftet.