Taredyrkere går sammen i interesseorganisasjon

Interesseorganisasjonen Norwegian Seaweed Association er etablert. Flere forskningsmiljø jobber sammen og i lag med industrien. Og stadig flere produsenter starter opp. Tare er i ferd med å gjøre seg gjeldende i norsk sjømat, blir det opplyst i en pressemelding fra Nofima.

- Ja, denne næringen er miljøvennlig, grønn og økologisk og kommer til å vokse. Det er rundt 20 produsenter av tare i Norge i dag. Om få år vil vi se atskillig flere, sier tareforsker Dagbjørn Skipnes.

Mange bruksområde
Det blir vist til at store og kjente matprodusenter som Orkla, Lofoten og Lerøy bruker tare aktivt i sin produktutvikling. Og nisjeprodukter vokser fram.

Nofima opplyser at det jobbes stadig mer tverrfaglig for å møte kunnskapsbehovene i den hurtigvoksende nye delen av norsk sjømatnæring. I dag finner vi eksempelvis tare som

• krydder til snacks
• krydder til sjømat
• komponent i leverpostei
• komponent i fiskekaker
• makrell i tomat med tare
• tomatketchup med tare som salterstatning

Forskingsfunn
Så langt kan resultatene tareforskningen i Nofima oppsummeres slik:

• Et par titalls forskningsartikler og rapporter om alt fra dyrking, høsting og forbehandling til prosessering, bruk i matindustrien, markedsføring og forbrukeradferd.
• Ny kunnskap og verktøy for å skape sunne produkter
• Erkjennelse om at produksjonen må videreutvikles:
• Mer effektiv og med større volum
  
• Mindre energibruk til eksempelvis blansjering og tørking
  

• Valg av sted og type tare til dyrking er avgjørende for både vekst og innhold
• Tare i næringsrikt vann er mer motstandsdyktige mot skadedyr
• Tare i overflaten har mindre jod enn tare på dypet
• Mekanisk pressing, PEF og fermentering er alle lovende prosesseringsmetoder
• Enzymatisk ekstraksjon av alginat og fucoidan kan avløse dagens prosesser

Samarbeider
Nofima er sentral i Norwegian Seaweed Assosiation, en arenaklynge, med kjernemedlemmer, medlemmer og samarbeidspartnere som ifølge Skipnes gir bedre koordinasjon på ikke bare forskningen, men hele innsatsen i tareindustrien.

Det blir vist til at før var det flere små, nå er alle samlet og løfter i lag på en annen måte enn tidligere. Dermed utvikles næringen i et økende tempo.

Havforskningsinstituttet, Møreforskning og Sintef Ocean var de første til å starte kunnskapsinnsamlingen for moderne produksjon av tare i Norge. Det har Nofima og andre interessenter i tarenæringen kunnet trekke fordeler av.

- HI og Sintef kunne gi oss andre grunnleggende kunnskap om å få fram kimplanter – de små algevekstene som man starter å dyrke på. Men når det kom til prosessering, visste de ikke helt hvordan de skulle angripe, og da kom fagmiljøet på prosessteknologi i Nofima, inn i bildet, forklarer Skipnes.

Selgers marked
Ifølge Nofima-forskeren begynner markedet også å respondere på den økte norske tareaktiviteten.

- Tidligere har det vært problemer med å få solgt avlingen. Nå er det blitt selgers marked. Tare en blitt en del av norsk sjømat, slår Dagbjørn Skipnes fast.

Makroalgene tang og tare, som er en av verdens største fornybare biomasser, finnes i enorme mengder og mange ulike arter langs hele norskekysten. Miljømessig grønnere mat enn taren, skal det ifølge forskeren godt gjøres å produsere.

- Taredyrking er så grønt som det kan få blitt. Det foregår fotosyntese i taren. Den binder CO₂ og tar opp nitrogen og nitrater, så den har en rensende effekt på miljøet. Det er en dyrkingsform som ikke krever verken gjødsel eller mat. Det er hundre prosent økologisk og kan alene regnes som vegansk føde, sier Skipnes.

Jod-utfordringer
Han viser til at i taren er det mineraler, vitaminer og fiber, som er positive for mennesker som spiser den. Jod er et av dem. Fordi det spises mindre av eksempelvis fisk, melk og salt som gir nødvendig jod-tilskudd, er taren et velkomment tilskudd i kosten. Samtidig er det utfordringer. Det er nemlig svært mye jod i noen tareslag.

- Da kan selv små mengder av for eksempel tørket fingertare tilføre oss mye mer jod enn det som er trygt å spise.

- Jod-problematikken tas derfor veldig på alvor blant alle som produserer tare. Om det finner noen som ignorerer problemstillingen blir ikke gamle i næringen, sier Dagbjørn Skipnes.

Prosessering kan avhjelpe utfordringene med tungmetaller og jod i taren.

- Bransjen har en stund vært klar over at blansjering ved moderat temperatur eller koking i noen få minutter gir en kraftig reduksjon av jodinnholdet. Dette er en fungerende løsning for noen produkter, for eksempel når tare skal tilsettes i fiskemat.

- Likevel fortsetter vi forskningen på dette slik at vi kan finne metoder for å trekke ut jod og tungmetaller uten å måtte ty til koking eller andre prosesser som gir høyt energiforbruk, kvalitetsendringer og tap av næringsstoffer. Det går delvis på optimalisert blansjering og delvis på helt nye prosessmetoder.