Utfordrar den maritime klynga om havvind

– Den viktigaste fornybare ressursane vi har, er fisk og marint liv, seier Aina Hauge.

Å risikere å øydelegge det viktigaste fortrinnet Norge har, «er berre tull», meiner Ulstein-kvinna som leiar fylkeslaget til Raudt – og nyleg blei valt inn i landsstyret i partiet.

NETT NO utfordra Hauge til å fortelje kvifor ho ikkje vil ha utbygging av havvind langs norskekysten.

– Havforskningsinstituttet har sagt dei treng nokre år å forske på dette. Om det viser seg å vere positivt for fiske og marint liv, så skal eg vere den første til å gå i tog for havvind, seier ho.

Også miljørørsla og fiskarane delar skepsisen til Raudt om konsekvensane av ei havvindutbygging.

– Kva kunne dei skapt i staden
På Leverandørkonferansen i heimbyen Ulsteinvik torsdag, er havvind mellom temaene på dagsorden. Det er peika på store moglegheiter for den maritime industrien i denne marknaden og havvind var bransjen som klynga sjølv hadde størst tru på då dei blei spurt i fjor.

– Eg vil utfordre dei til å tenke: Om dei hadde fått tilsvarande med milliardar i subsidier som havvindindustrien skal få, kva kunne dei skapt i staden, spør Hauge.

– Kunne det ha vore gjort noko anna som ville skapt fleire arbeidsplassar? Det trur eg, er hennar konklusjon.

15 milliardar kroner er beløpet Hauge legg på bordet for å utfordre den maritime klynga til å tenke annleis. Det er summen utbygging av havvindfeltet Sørlig Nordsjø II kostar i subsidiar.

– Det kostar 13,3 milliardar å løfte alle ut av fattigdom i Norge. Eg veit kva eg ville brukt pengar på, legg Hauge til.

Meiner havvind er «regjeringa sitt luftslott»
På sikt trur Hauge uansett ikkje at havvind vil vere noko «gullgruve» for klynga på Nordvestlandet samla sett.

- For nokre som leverer høgteknologi og er verdsleiande på sine områder, så vil det vere ein god marknad, seier ho.

Resten av marknaden blir på sikt teke over av «kopiistane», som ho seier om strategien som mellom anna Kina har følgt i utviklinga av sin maritime industri.

Raudt-politikaren omtalar utviklinga med behov for skip med lågare utslepp i cruisetrafikken og meir avansert teknologi til offshorefartøy, som ordinær marknadsstyrt industriutvikling.

Havvind meiner ho er «regjeringa sitt luftslott».

Kritisk til «innsatsfaktorane»
At andre delar av industrien har behov for krafta, er eit anna argument Hauge legg på bordet mot havvind og elektrifisering av sokkelen.

At til eksempel Hustad Marmor ikkje kan utvide produksjonen om dei vil det - fordi det er gitt løyve til ein bitcoin-fabrikk i kommunen, gjer ho irritert.

Hauge er kritisk til «innsatsfaktorane» i reknestykket og meiner ein bør vurdere alt frå behovet for metall som krevst til ei batterisatsing, til at vindkraft er ei ustabil kraft. Det gjer ein avhengig av anna produksjon for balansekraft.

– Og dei som investerer treng ikkje eige nåla i veggen, for det blir finansiert med subsidier og lån med pant i konsesjonene, legg ho til.

Her meiner Hauge NRK-serien Exit bidrog til eit godt stykke folkeopplysning i framstillinga av korleis investorane etablerte seg i havvindbransjen.

Vil legge om kraftsystemet
– Vi vil også bruke statskassa, men på ein anna måte, seier Raudt-politikaren.

Det første Hauge ville gjort med eit fleirtal bak seg, var å legge om kraftsystemet og sikre innlandsmarknaden først. Kraftoverskotet er ho ope for å eksportere.

– I dag er det ingen politisk styring over kven som får kjøpe kraft. Det er først-til-mølla-prinsippet som gjeld, og Statkraft og Statnett prioriterer ikkje, seier ho.

No fryktar Hauge konsekvensane av høgare straumprisar for næringslivet.

– Eg skulle likt å sjå reknestykket over kor mange arbeidsplassar som går tapt på grunn det som blir omtala som «straumpriskrisa». Det er ein villa politikk, påpeiker ho.

Om større delar av næringslivet får problem grunna høgare kostnader, er det ein fattig trøyst om ein del leverandørbedrifter langs kysten får havvindoppdrag ei periode, meiner ho.

Vern stoppar ikkje skipsbygging
Sjølv om Raudt vil verne ein rekke områder - mellom dei Mørebankane - mot vindkraftutbygging, påpeiker Hauge at partiet ikkje er motstandar av teknologiutviklinga.

– Og signalet eg har fått, er at når den maritime klynga skal levere til havvind, så ser dei mange interessante områder rundt i verda. Det gjeld både kysten utanfor Brasil og Australia, i tillegg til andre delar av Nordsjøen.

– Om vi vernar fisken og det marine livet her, så vil ikkje det automatisk bety at industrien vår ikkje kan bygge båtar og levere utstyr, påpeiker Hauge.

– Innovasjonskrafta er høgst levande
Å gjennomføre Raudt sin industripolitikk inneberer store grep som å omplassere delar av oljefondet til eit investeringsfond for industrien og eit eige industridepartement. For å nemne noko.

Lokalpolitikaren frå Ulsteinvik er vakse opp med den maritime industrien på alle kantar, og overtydd om at deira politikk ville gitt meir norsk skipsbygging, enn regjeringa legg opp til.

Hauge peiker på at den maritime klynga alltid har vore avhengig av kapital frå lokale reiarar for å bygge nyskapande skip. Det skjedde då Stig Remøy var den første til å bestille skip med X-Bow-baugen frå Ulstein-konsernet. No er Remøy første lokale reiar som bestiller skreddarsydde skip for havvindmarknaden med baugløysinga X-Stern.

– Eg synest det er veldig spennande at Ulstein svarar med nye og innovative løysingar. Det viser at innovasjonskrafta er høgst levande og eg trur klynga er i stand til å levere kva som helst, til kven som helst.

Vil ha strengare krav inn i anbod
Eit viktig grep Hauge ønsker seg for å auka aktiviteten i den maritime industrien, er å sikre at norske verft får fleire av oppdraga dei konkurrerer om. Ho fortel at partiet jobbar med eit forslag om at alle offentlege anbod skal ha minstekrav om å følgje norske lovkrav med tariffavtalar og følgje FN sine berekraftsmål.

– Det vil føre til at ingeniørar her i distriktet, kan sleppe å reise til Tyrkia for å bygge ferje, trur Hauge.

Tipset kom frå eit lokalt verft, som meiner at det vil gjere dei i stand til å kapre fleire jobbar.

Anbodsdokument på nynorsk?
– Vi kan óg gjere som Finland og krevje anbod på vårt eige språk. Det har gjort at mange ikkje gidd å levere tilbod dit. Kva om vi seier at anboda skal leverast på nynorsk? Då hadde vi fått ei avskaling berre der, trekk Hauge fram som eksempel.

At det norske verkemiddelapparatet som Eksfin, støttar bygging av fartøy i utlandet, vil ho óg endre på.

– Det er berre teit at Norge kan kjøpe gater i London, men ikkje sørge for at norsk næringsliv får bygge her, og at vi får ta vare på og utvikle kompetansen her, seier Raudt-politikaren.