Norge dårligere enn snittet i Europa

Utredningen av noe så tørt som det EØS-rettslige handlingsrommet, inneholder mye spennende lesestoff for den maritime industrien. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran fikk onsdag levert rapporten fra Menon Economics og Arntzen de Besche Advokatfirma.

Kort oppsummert viser den at norske myndigheter har gode muligheter til å gjøre mer for å sikre at statlige oppdrag går til norske aktører.

Råd: Vektlegg pris lavt og kvalitet høyt
Rapporten kommer med et klart råd til norske myndigheter om å vektlegge pris lavt og kvalitet høyt, dersom man ønsker å styrke norske skipsverfts konkurranseevne i offentlige anskaffelser.

Det er i prinsippet ikke noen hindring for legge vekt på andre forhold enn pris. Rapportskriverne peker på at det er vid adgang til å prioritere alt fra miljø og bærekraft, tekniske krav og kvalitet framfor pris.

Rapporten ser også på mulighetene for å innarbeide konkrete kriterier knyttet til standarder for utforming, utstyr, arbeidsspråk, lærlinger, HMS, lokalt nærvær og responstid.

- Uheldig for norsk verftsindustri
Bakgrunnen for rapporten er at de store norske skipsverftene har tapt internasjonal konkurranseevne til asiatiske og europeiske verft.

Fartøytyper som norske verft har hatt høye markedsandeler på, som ferger og fiskefartøy, blir i større grad bygd i utlandet. Spesielt Tyrkia, Spania og Danmark er sterke konkurrenter.

Da fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) mottok rapporten viste han til denne utviklingen.

- Det er uheldig for norsk verftsindustri at de ikke har vunnet disse kontraktene. Nettopp derfor bestilte vi denne utredningen, uttalte statsråden ifølge en pressemelding.

Norge ligger under snittet
Rapporten viser at Norge ligger under snittet i Europa når det gjelder andel av offentlige anskaffelser som går til hjemlige leverandører.

Snittet i EØS-området inkludert Sveits og Storbritannia for perioden fra 2018 til 2020 var at 79 prosent av oppdragene gikk til industrien til oppdragslandet. For Norge lå andelen på 68 prosent, mens land som Italia og Frankrike hadde langt høyere andel – sistnevnte med hele 91 prosent.

Rapportskriverne peker på flere forklaringer som kan være årsaken. Blant annet viser de til anskaffelsen av nytt fartøy til Havforskningsinstituttet, som høstet krass kritikk fra den maritime bransjen.

Her konkluderer forfatterne med at det ble lagt uvanlig stor vekt på pris (60 prosent, journ. anm.) til å være en såpass betydelig anskaffelse.

Kartlagt nær 1500 statlige innkjøp
Rapporten har kartlagt 1478 offentlige fartøyanskaffelser i Europa i perioden 2018-2020.

Det samlede markedet utgjorde 12,8 milliarder euro i perioden, hvorav 6,4 milliarder euro i direkte kjøp av fartøy, 4,8 milliarder euro i operatørkontrakter, og 1,6 milliarder euro i vedlikeholds- og reparasjonskontrakter.

Kun 7 prosent var oppdrag større enn 10 millioner euro. Sistnevnte utgjorde likevel 92 prosent av den samlede kontraktsverdien.

Tyskland største skipsbygger
Tyskland har vært det største kjøperlandet for direkte anskaffelser av fartøy i perioden, mens Norge har vært største innkjøper av operatørtjenester fra rederier.

De norske indirekte anskaffelsene av operatørtjenester utgjør 40 prosent av samlede offentlige indirekte anskaffelser i Europa i perioden 2018-2020.

Les hele rapporten her (lenke til pdf)