Derfor er jeg for «lakseskatt» på store oppdrettsselskaper

En av årsakene til at Norge har utviklet en av verdens beste velferdsstater, er den unike norske modellen der store overskudd fra utnyttelse av våre felles naturresurser deles mellom private, lokalsamfunn og fellesskapet. Ved å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen tar regjeringen nå viktige grep for å utvide en skattemodell som har tjent Norge godt i mange tiår. Selv om hovedsakelig store oppdrettsselskaper fra og med 2023 skal betale denne skatten, vil næringen også framover skape store verdier og bidra til vekst og optimisme i mange lokalsamfunn.

Norsk havbruksnæring har mye å være stolt av. En næring som fra 60-tallet ble bygget opp fra ingenting av lokale gründere. Driftige folk var villige til å prøve noe som ingen visste var mulig eller ville bli lønnsomt. En næring som man etter hvert trodde kunne bli en tilleggsnæring til fiske og jordbruk, men som i dag sysselsetter tusenvis av personer, skaper enorme verdier og har blitt en av Norges viktige eksportnæringer. Tross mange tilbakeslag har næringen gang etter gang klart å reise seg, ofte større og sterkere enn før krisen.

Grunnrenteskatt (fra engelsk «skatt på leie av grunnen») er en skatt vi i Norge pålegger næringer som har særlig god lønnsomhet gjennom å utnytte våre felles naturressurser. Skatten er en ekstra overskuddsskatt i tillegg til vanlig selskapsskatt. De årene næringen eventuelt tjener lite penger, blir det lave eller ingen skatteinntekter.

Fra før betaler både olje- og gassnæringen og vannkraftnæringen en slik skatt. I budsjettet for 2023 foreslår regjeringen at skatten også skal gjelde oppdrettsnæringen. Dette fordi denne næringen de siste 10 årene hatt en avkastning som i gjennomsnitt har vært 3-4 ganger høyere enn i industrien. En lønnsomhet som blant annet skyldes en eksklusiv tilgang til fjordene våre.

Selv om både petroleumsnæringen og vannkraften har vært omfattet av grunnrenteskatt i mange år, er de fortsatt noen av Norges mest lønnsomme næringer. Skatten har ikke vært til hinder for vekst og utvikling i disse næringene. Grunnrenteskatten er en skatt som kan gjøre det enklere å investere. Gjennom skattefradraget for selskapenes investeringer bidrar staten med en tilsvarende prosentandel av investeringskostnadene som det den tar i skatt på overskuddet. På denne måten blir risikoen og kostnadene ved å investere mindre for selskapene.

I tillegg til svært god lønnsomhet kjennetegnes oppdrettsnæringen av en stadig sterkere eierkonsentrasjon. Om lag halvparten av den totale produksjonskapasiteten eies i dag av noen få selskaper, som igjen domineres av noen få store eiermiljøer. For det andre eies næringen i stadig større grad av utenlandske eiere. Blant de største selskapene nærmer det utenlandske eierskapet seg 50 prosent. Fortsetter denne utviklingen, vil en stadig større andel av verdiskapingen bli hentet ut av vertskommunen og sendt ut av landet.

Regjeringen ønsker at en større del av verdiskapningen skal komme vertskommunene til gode, noe vi skal sikre ved at en betydelig del av de ekstra skatteinntektene blir igjen lokalt. Regjeringen ønsker også å ta vare på en mangfoldig næring bestående av store, mellomstore og små aktører. Etter at forslaget om grunnrenteskatt ble lagt fram, har det blitt gjennomført en auksjon av nye oppdrettskonsesjoner. I denne auksjonen kjøpte de mellomstore og små selskapene hoveddelen av andelene som var til salgs.

Grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen vil bli innført, men det er først etter jul at Stortinget skal vedta endelig innretning av skatten. Regjeringen gjennomfører nå en høring av hvordan skatten konkret skal innrettes. Det foreligger et godt grunnlag for debatt og beslutning gjennom Havbruksskatteutvalgets utredning og regjeringens høringsnotat. Regjeringen er også opptatt av dialog med bransjeaktører for å få innspill. I denne høringen har det allerede kommet mange forslag til mulige endringer, noe regjeringen naturligvis lytter til. Når endelig forslag skal utformes, er det likevel noen viktige forutsetninger regjeringen legger til grunn: Skatten skal ikke hindre videre vekst i næringen, den skal gjelde de store selskapene og vertskommunen skal sitte igjen med mer enn i dag.

Jeg er en sterk tilhenger av at private investorer skal tjene penger på utnyttelse av våre felles naturressurser, på samme måte som jeg mener en betydelig del av denne verdiskapningen skal komme lokalsamfunn og det brede fellesskapet til gode. Den gode forvaltningen av naturressursene våre har vært med å skape enorme verdier og bidratt til at Norge har klart å bygge opp et pensjonsfond som nå er verdt mer enn 12 000 milliarder kroner. Det er helt naturlig at de selskapene som blir pålagt en slik skatt kjemper imot, men for Norges del er det likevel en riktig beslutning.

Av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)