På høy tid å skjerpe miljøkravene i offentlige anskaffelser

Offentlig sektor er for dårlige til å stille klima- og miljøkrav i sine anskaffelser, skrev regjeringen i en pressemelding forrige uke. Nå vil den skjerpe regelverket slik at miljø alltid vektes med minst 30 prosent i alle offentlige innkjøp. Det er på høy tid.

Redningsselskapet var i høst en av fem tilbydere for å drifte to ambulansebåter for Smøla og Aukra fra 2024. Tidligere i høst ble det klart at anbudet gikk til en ren kommersiell aktør, hvor overskuddet går til private eiere. Vi må respektere at vi som ideell aktør ikke nådde frem i prosessen.

Samtidig er erfaringene Redningsselskapet gjorde gjennom anbudsrunden verd å reflektere over.

Maritim næring utfordres på å bidra til en grønnere skipsfart. Det forsøker vi som best vi kan med tilgjengelig teknologi og tekniske løsninger. Ofte må vi utfordre leverandørindustri og sikre at våre mannskaper har kunnskap om grønnere løsninger når de er i oppdrag.

Staten, samfunnet og egen organisasjon er tydelige i sine forventninger, og vi strekker oss for å levere. I møtet med offentlige anbud kommer vi likevel til kort. Sykehusinnkjøp, som i denne prosessen var anbudsmotpart, etterspurte ikke grønne løsninger. Snarere tvert om.

Eksempelvis var det i anbudet krav om vannjet som fremdrift for å trafikkere strekningen. Både vi i Redningsselskapet og flere av de andre tilbyderne forsøkte å overbevise Sykehusinnkjøp om at dette er et dårlig valg, og at vannjet ikke egner seg på de aktuelle strekningene

Propelldrevne fartøy ville gitt lavere drivstofforbruk og rimeligere drift. Likeledes var det krav om at begge ambulansebåtene skulle være nybygde, selv om flere av tilbyderne har fullt ut brukbare ambulansebåter som ville møtt alle krav i anbudet.

Dette er eksempler på offentlige innkjøp som ikke bidrar i det grønne skiftet.

Skal myndighetene fortsette å utfordre maritim næring på å drive grønnere, må de også omfavne de grønne løsningene. Redningsselskapet stiller spørsmål ved om hvorfor disse avtalene gjøres på en måte som ikke er best mulig med tanke på miljøregnskap.

Spesialisthelsetjenesten har satt seg klimamål om å redusere Co₂-utslipp med 40 prosent innen 2030. Skal man lykkes med dette må det også reflekteres i anbudsprosesser.

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at de sammen med næringen skal arbeide for at utviklingen av skipsfart med lave utslipp og nullutslipp blir et viktig norsk bidrag i den globale innsatsen for utslippsreduksjon. En styring av statlige midler mot dette ville bidratt positivt i dette regnskapet.

Vi opplevde i denne prosessen at tildelingen i anbudsrunden var 100 prosent vektet på pris. Det er skuffende og en svært tradisjonell tilnærming. Staten kunne gjennom denne prosessen både bidratt til en grønnere næring samt en tildeling til en ideell organisasjon hvor et eventuelt overskudd av anbudet ville gått til bedre beredskap langs norskekysten. Det er god samfunnsøkonomi.

I statsbudsjettet for 2023 under næring- og fiskeridepartementet er et av punktene å bidra til grønnere innkjøp. Redningsselskapet heier på dette. Hovedprioriteringene til regjeringen er blant annet å «endre anskaffelsesregelverket og vurdere andre tiltak som bedre fremmer klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser».

Vi vil utfordre myndighetene nok en gang til å sikre at de gjennom offentlige innkjøp av velferdstjenester som kommer befolkningen til gode, har en helhetlig tilnærming i vekting av innkjøpet. Både økonomi, bærekraft og et helhetlig samfunnsblikk bør telle.

Av generalsekretær Grete Herlofson i Redningsselskapet