Renten er ikke høy NOK
Om ikke Norges Bank får hjelp av den øvrige økonomiske politikken, risikerer vi fortsatt høy inflasjon, svekket konkurranseevne - og enda svakere krone.
Svak krone er en hodepine for Norges Bank og skyldes flere faktorer som jeg har beskrevet i en tidligere rapport.
En viktig forklaring på at kronen har svekket seg over flere tiår er at pris- og lønnsveksten i Norge har vært høyere enn hos våre konkurrentland, samtidig som produktivitetsveksten har vært midt på treet. Kraftig økt skatt har økt risikoen for investeringer i Norge.
Siden 1970-tallet har prisveksten mellom Norge og Tyskland øke, samtidig som kronekursen har svekket seg gradvis. Tyskland hadde frem til de ble del av euroen en helt selvstendig sentralbank, hvor deres eneste mål var å sikre lav prisvekst. Målet ble etablert for å unngå høy inflasjon som i mellomkrigsårene. Lavere prisvekst i Tyskland, ga sterkere valutakursen mot land som tillot høyere prisvekst.
Norge førte frem til 1970-tallet en fast valutakurspolitikk. Fra 70-tallet ble devalueringer brukt for å kompensere for høy inflasjon. Devalueringer løste ikke de underliggende problemene, men skapte nye problem. I 1986 ble pengepolitikken på ny rettet inn mot stabil valutakurs og Norges Bank fikk lov til å sette renten for å stabilisere økonomien. Bakrusen etter devaluering- og lavrentepolitikk resulterte i en dyp krise med høy arbeidsledighet, bolig- og bankkrise, før en i 1992 fikk strukturelle reformer for å styrke konkurransekraften.
Norges Bank har bare ett virkemiddel for å styrke kronekursen, og det er å øke renten. I dag er renten lavere enn våre konkurrentland, til tross for høy inflasjon og svak krone. Strukturelle reformer og skattekutt som i 92 kan dempe behovet for høyere renter. Får ikke Norges Bank hjelp av den øvrige økonomiske politikken, er risikoen en tilsvarende utvikling som 80-tallet, med vedvarende høy inflasjon, svekket konkurranseevne, og en videre svekkelse av kronen.
Norges Bank kan da, som i årene etter 1986, til slutt måtte heve renten kraftig for å forsvare kronekursen. Konkursratene har steget kraftig i år. Summen av økte lønninger, økte energikostnader, økt skatt og avgifter og økte importpriser er krevende.
Vi tror vi vil se en svakere utvikling i både næringsliv og privatkonsum utover året, og at rentetoppen blir på 3,75%. Men, risikoen for betydelig høyere rente øker i takt med svakere kronekurs.
Les mer i månedsrapport for mai (ekstern lenke)
Av sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1
Publisert: 05.05.2023 16:06
Sist oppdatert: 05.05.2023 16:09