Har alt å vinne på mer kontakt

ANALYSE:

Årets The North West åpnet med et smell når det kom til å fange salens oppmerksomhet på Pir-bygget i Ålesund. Leder av studentparlamentet i Ålesund, Ole-Markus Simonsen, kom på scenen med et spissformulert budskap om hvor lite interessert han opplevde at næringslivet var i studentene.

– Jeg tror dessverre vi er veldig fornøyde med å være middelmådige. Det at Ålesund er den mest næringsnære campusen i landet, er blitt en hvilepute både for næringslivet og NTNU, sa Simonsen.

Han mener bedriftene må ta mer initiativ for å gjøre seg kjent blant studentmiljøet. Iallfall om målet er å få noen av dem til å bli værende i byen – slik store deler av næringslivet naturlig nok ønsker.

Studentlederen forteller også at Sunnmøre har rykte på seg for å være en region for ansettelser skjer via venner og bekjente. Oppfatningen ble støttet av nettverket Kvinner i Næringslivet (KIN). De kunne også fortelle at mange ikke får respons når de søker på stillinger.

Det er åpenbart ei utfordring om studenter som kan tenke seg en framtid i regionen, opplever at de ikke slipper til fordi de har feil familiebakgrunn.

Budskapet treffer næringslivet på Nordvestlandet på et ømt punkt. Kampen for å motvirke flyttestrømmen til andre deler av landet har stått øverst på agendaen hos både politikere og næringslivsledere i en årrekke.

Så langt har det vært en kamp mot vindmøller. Flyttestrømmen går fortsatt feil vei og i mange kommuner er det økende forgubbing i sikte.

Samtidig er det gjort grep de siste årene som er verdt trekke fram. Bedrifter som går sammen om å spandere festivalturer på potensielle ansatte er ett eksempel på at det også gjøres godt arbeid. Teft-lab-en ved NTNU er et annet. «Bli Med Hjem»-samarbeidet mellom næringsforeningene i Ålesund, Molde og Kristiansund er et tredje.

Selv om en av paneldeltakerne foreslo at det kanskje burde hete «Bli Med Hit» for å favne bredere, enn de som allerede har en tilknytning til regionen. Mye kan åpenbart bli bedre.

På tomannshånd forteller studentlederen at det finnes eksempel på gode møteplasser mellom studenter og næringslivet også i Ålesund. Og om studentene eller skolen drar i gang arrangement, sier bedriftene gjerne ja takk til å være med. Men initiativet andre veien er det færre av.

For å treffe flere enn de mest ivrige og ressurssterke blant studentene, må innsatsen økes. For som Simonsen påpeker: Mange har flyttet hjemmefra for første gang, og er mer opptatt av å lære hva slags temperatur sengetøy skal vaskes på, enn å orientere seg om mulighetene i det lokale næringslivet.

Derfor oppfordrer han bedriftene til å ta kontakt med de frivillige i studentsamfunnet for å høre hva de kan bidra med.

Det trenger ikke være mer vanskelig enn å spandere tapas og enkel underholdning for studentene i deres egen kjeller på det nye Sunde-bygget. Det hele kan selvfølgelig innledes med en presentasjon av selskapet, bransjen eller organisasjonen som byr inn.

Men bedriftene må regne med at det koster mer enn penger for å lykkes. Det bør også settes av tid og ressurser til å møte studentene. I tillegg bør det tenkes langsiktig. Det lokale næringslivet vil åpenbart ha bedre forutsetninger til å ha kontinuitet i et slikt arbeid, enn stadig skiftende studentkull.

Da kan det også være mye å hente, tror studentlederen:

– Det er masse flinke folk her, og som kunne tenke seg å bli boende.

Allerede om få uker forsvinner mange av dem.