Bankane tener rått på rentebrems

(NPK-NTB-Steinar Schjetne): Bankane bruker åtte gonger så lang tid på å auke renta på innskot som på lån. Forbrukarane har gått glipp av rundt 700 millionar kroner, ifølgje Forbrukarrådet.

– Bankane mjølker innskotskundane. Overskota bankane får på høge utlånsrenter og låge innskotsrenter gir underskot i hushaldsbudsjetta til mange familiar i Noreg, seier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukarrådet til NTB.

Det vanlege er at bankane bruker fire arbeidsdagar på å auke renta på nye bustadlån når sentralbanken har sett opp styringsrenta. Men når det gjeld innskotsrentene ventar dei vanlegvis heile 34 dagar før dei aukar.

Det kjem fram av ein analyse Forbrukarrådet har gjort av kor lang tid bankane brukte på å justere renta i etterkant av renteauken til Noregs Bank i juni i år.

Forbrukarane taper
Analysen viser at bankane anten bruker lengre tid på å justere opp innskotsrenta enn bustadlånsrenta, eller held tilbake delar av renteendringa. Begge delar taper forbrukarane på.

Praksisen kosta forbrukarane – som har rundt 1600 milliardar kroner i innskot hos bankane – anslagsvis mellom 500 og 700 millionar kroner i tapt rentegevinst.

– Dette er midlar som ville vore nyttige for forbrukarane i den dyrtida vi lever i, poengterer Blyverket.

Held igjen på innskot
Berre fire av ti bankar tilpassar innskotsrenta i eksakt same grad som endringa i styringsrenta. Det betyr at fleirtalet av bankane i Noreg held tilbake delar av renteauken kundar med pengar på konto elles kunne hatt fordelen av.

Fleire bankar bruker over 30 dagar på å heve innskotsrenta. Her er også auken mindre enn 60 prosent av endringa i styringsrenta til Noregs Bank.

– Som kunde gjer du lurt i å reagere like sterkt på dei dårlege vilkåra på bankinnskot som på bustadlån. Bruk forbrukarmakta di, ta kontakt med banken og krev betre vilkår. Får du negativt svar, bør du vurdere å byte bank. Å flytte bankinnskot er dessutan enklare enn bustadlån, seier Blyverket.

Meiner anslaga er forsiktige - og solide
Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukarrådet understrekar til NTB at han meiner anslaga og berekningane i analysen er forsiktige, og solide.

Dei viser at forbrukarane gjekk glipp av ein samla rentegevinst på over 19 millionar kroner kvar dag bankane venta med å setje opp innskotsrenta.

Alle analysar og anslag er baserte på tal frå finansportalen.no.

Tapte under pandemien
Bransjeorganisasjonen for bankane, Finans Norge, viser til pandemien og nullrentenivået i 2020 og 2021. Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne peikar på at lønnsemda til bankane vart svekt av auka nedskrivingar på utlån og eit fall i innskotsmarginen.

Då renta var låg, hadde bankane tilnærma null margin på innskot, ifølgje Finans Norge. Det er framleis store innskot i norske bankar, og med låg utlånsvekst treng dei ikkje å tiltrekkje seg så mykje innskot.

Innskotsmarginen har derfor komme tilbake på eit meir normalt nivå, medan utlånsmarginen har vorte svært låg, ifølgje Fåne.

– Framover ventar marknadsaktørar og styresmakter at lønnsemda til bankane vil falle etter kvart som utlånstapa aukar, kostnadsveksten aukar og kundane tærer på innskot. Tæring på innskot kan auke konkurransen om innskot og dermed innskotsrentene, seier han.

Rekordhøg rentenetto
Dei netto renteinntektene til bankane var på 62,4 milliardar kroner i første halvår 2023. Dette er den høgaste rentenettoen som er målt i løpet av eit første halvår sidan statistikken byrja i 2010, ifølgje Statistisk sentralbyrå (SSB). Også i første kvartal i år var renteinntektene på rekordnivå.

Då poengterte rådgivar Karl Henrik Nordbakken nettopp at utlånsrentene ofte blir auka raskare enn innskotsrentene.

Fire av ti følgjer sentralbanken
Etter heile 13 rentehevingar på berre to år kan vi endeleg ha nådd rentetoppen – eller i det minste ha han i sikte. Rett nok held Noregs Bank moglegheita opa for endå ein renteauke i desember, men anten toppen ligg på 4,25 eller 4,5 prosent er det gjengs oppfatning at vanleg bustadlånsrenta skal liggje rundt 6 prosent når toppen er nådd.

Jensen poengterer at vi så langt berre har merka den fulle effekten av den doble renteauken i juni på 0,5 prosentpoeng. Dei etterfølgjande renteaukane i august og september har framleis ikkje hatt innverknad på eksisterande lån.

Analysen til Forbrukarrådet viser at 74 prosent av 245 undersøkte bustadlån blir endra med eksakt same styrke som Noregs Bank har auka styringsrenta. Analysen byggjer på lån gitt av 104 norske bankar.

Ingen døme på «griskflasjon»
I 51 av dei 245 analyserte bustadlåna blir kundane skjerma frå delar av rentehevinga som sentralbanken gjorde på styringsrenta i juni. Forbrukarrådet fann ingen døme på det Jensen kallar «griskflasjon» hos bankane.

– Vi har ikkje funne bankar som har sett utlånsrentene sine høgare enn auken i styringsrenta skulle gi grunnlag for. Det var rett nok nokon som auka rentene sine meir enn sentralbanken, men det var bankar som hadde stått over renteauke tidlegare, seier Jensen.

Huseigarane: – Byt bank
Forbrukarorganisasjonen Huseierne meiner det må bli lettare å byte bank og oppmodar hushalda til på bruke forbrukarmakta si: Flytt pengane dine viss du har dei i ein bank som skor seg på innskotet ditt ved å vente i det lengste med å setje opp renta.

– Det er ikkje alltid like lett. Bankmarknaden i Noreg er vanskeleg å orientere seg i, seier forbrukar- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl til NTB.

Huseigarane har teke kontakt med Finansdepartementet og Konkurransetilsynet og teke initiativ til at det blir utarbeidd betre rentelister på utlån og innskot. Organisasjonen jobbar også opp mot styresmaktene for å gjere det lettare å flytte lån til ein annan bank.

– Forbrukarane må hugse at sjølv om det kan vere praktisk å ha lån og innskot i same bank, må ein ikkje ha det. Innskot kan ein flytte enkelt til dømes til ein bank med høgare innskotsrente, men det er litt meir komplisert å flytte eit lån, seier han.

(©NPK)