Kjempeinteresse for kunstig intelligens

Det var fullt hus på 1904-hotellet i Ålesund da det torsdag ble bedt inn til seminar om kunstig intelligens. Billettene ble raskt revet vekk, og selv etter at arrangementet var flytta ut i hotellets Green Garden, var det ikke en ledig stol i lokalet.

– Utviklinga går fryktelig sakte, sa teknologiekspert Torgeir Waterhouse innledningsvis – og sikta til i hvilken grad teknologien tas i bruk.

Tempoet i selve teknologiutviklinga raser av gårde, og her er det ingen tid å miste, skal vi tro det bredt sammensatte panelet som avslutta seansen i Ålesund.

Waterhouse er partner i rådgivingsselskapet Otte, og er ikke i tvil om at potensialet ved teknologien er enormt. Han mener endringene kan sammenlignes med den industrielle revolusjonen.

Samtidig påpeker han at det er mye som sies om kunstig intelligens, som ikke er spesielt viktig.

– Vår jobb blir å sortere hva vi bør jobbe med, og hva som er «hype» og markedsføring, sa han.

Gir råd til ledere og beslutningstakere
Waterhouse jobber mye med å gi råd til ledere og andre beslutningstakere. Han mener det viktigste er å identifisere muligheter og potensiale.

For å komme dit bør en bedrift stille seg spørsmål som; hvor har vi noe å tjene på å ta i bruk kunstig intelligens, hvilke områder er vi lite effektive på i dag - og ikke minst - hva kreves for å lykkes.

– Det kan være alt fra små ting, til store kritiske saker. Så må man vurdere hvordan det er mulig å rigge seg for å prøve seg fram. Kanskje kan du starte med å skrive noen tekster med ChatGPT for å gjøre erfaringer. I første omgang bør det ikke kreve mye, eller være komplisert og risikofylt, legger han til.

Mange mangler oversikt over egen bedrift
Waterhouse forteller at mange ledere får seg en overraskelse når de innser at de faktisk ikke har oversikt over sin egen bedrift.

– Veldig mange har ikke godt nok innblikk i virksomheten når det kommer til kunstig intelligens og spørsmål rundt digital sikkerhet eller personvern. Det gjelder både å sørge for lovligheten, men også å få utnytta verdiskapinga, påpeker Waterhouse.

Allerede er en rekke bransjer påvirka av teknologien og flere vil bli det framover. Diskusjonen dreier seg ikke lengre dreide seg om at sjåfører risikerer å miste jobben til selvkjørende biler.

Også en rekke yrkesgrupper med høyere utdanning i bransjer som finanssektoren og kreative yrker, vil bli kraftig påvirka av kunstig intelligens.

Vil ha med små og mellomstore bedrifter
Norges første digitaliseringsminister, Nikolai Astrup, var en annen «tungvekter» på temaet som hadde tatt turen til Ålesund.

Høyre-politikeren mener det er for mye diskusjon om de negative sidene, og for lite oppmerksomhet om mulighetene.

– Jeg er ikke bekymret for de store industrilokomotivene i Norge. De har ressurser og samarbeider allerede, sa Astrup.

– Men vi må også få med de små og mellomstore bedriftene. Det tror jeg blir utrolig viktig. Også tror jeg vi har et stort potensial i samspillet mellom offentlig sektor og befolkningen – fordi vi er et samfunn hvor folk har tillit til hverandre, la han til.

Tror Norge har «kjempepotensiale»
En rekke bransjer er allerede påvirka av kunstig intelligens og flere vil bli det framover. Diskusjonen dreier seg ikke lengre dreide seg om at sjåfører risikerer å miste jobben til selvkjørende biler.

Også yrkesgrupper i bransjer som finanssektoren og kreative yrker, vil bli kraftig påvirka av teknologien.

Skatteetaten er et godt eksempel på hvordan Norge har effektivisert ved hjelp av digitalisering. Samtidig påpekte Astrup at det fortsatt var flere enn 15 etater som må få tilsendt samme informasjon, om du vil starte et serveringssted i Oslo.

– USA og Kina løper foran oss på alt som har med forbrukerretta applikasjoner og kunstig intelligens, men på industrielle applikasjoner og løsninger for offentlig sektor, tror jeg Norge har et kjempepotensiale, sa Astrup.

Kan ikke erstatte den gode historien
Daglig leder og produsent Atle Vassbotn Remmereit i Oclin fortalte hvordan de bruker kunstig intelligens i historiefortelling.

På oppdrag med å strømme arrangement live, bruker de teknologien til å følge med på hva som skjer, istedenfor å bruke fotografer på «alle poster».

Remmereit understreka at de alltid er avhengig av at den gode historien ligger i bunnen, og at nye verktøy ikke er noen snarvei til suksess.

Anbefaler å lage regelverk
Adviso-advokatene Maria Gjøsund og Marita Aarflot Silset tok det hele ned til å snakke om hva bedrifter i første rekke bør rette oppmerksomheten mot ved bruk av kunstig intelligens på arbeidsplassen.

De tok la fram noen punkter som en start for å komme fram til retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i selskaper:

• Lag instrukser for å håndtere sensitiv informasjon, ikke minst når det gjelder verktøy som ChatGPT.
• Utøv kildekritikk og stol ikke «blindt» på anbefalinger. For eksempel kan kunstig intelligens gjøre valg som er i strid med selskapets verdier.
• Hvem er ansvarlig? Å utpeke en ansvarlig for bruken av kunstig intelligens kan legge til rette for forsvarlig bruk og diskusjoner.
• Kvalitetssikring av data. Vurder hjelpemidler som plagiatkontroll, eller å utpeke en ansvarlig som kan verifisere informasjonen.
• Tiltak for åpenhet. Åpenhet bygger tillit. Ved behandling av personopplysninger er åpenhet også påkrevd etter GDPR-regelverket.
• Kompetanse og opplæring. Mange ansatte trenger opplæring i bruk av kunstig intelligens – og hva som ligger til grunn for vurderingene.