Kjemper for CO2-fond

I klimameldingen som regjeringen la frem tidligere i år forslår den en gradvis økt avgift på CO2-utslipp, som betyr omlag dobling av drivstoffkostnader for fiskeflåten i 2030, sammenlignet med i dag.

Poenget er å presse frem en omlegging til fiskebåter, -utstyr og -metoder som gir mindre CO2-utslipp.

Øremerking
Nå satser bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt på å få gjennomslag for at CO2-avgiften fra fiskeflåten skal betales inn til et eget fond og øremerkes til å støtte investeringer og utstyr som gjør at CO2-utslippene fra fiskebåter reduseres.

Modellen er NOx-fondet, der fiskeflåten er med på å finansiere tiltak for å redusere utslippene av nitrogenoksid (NOx).

Da Guri Melby besøkte Fiskebåt mandag ble et eget CO2-fond presentert som det viktigste tiltaket fra Fiskebåt sin side, for å unngå at CO2-avgiften bare blir en kostnadsøkning som fiskeflåten ikke kan investere seg ut av.

- Vi har ikke konkludert med at det kan være aktuelt, men jeg tar det med meg som et innspill, sier Melby til NETT NO.

Hun understreker at Venstres mål er at økt CO2-avgift skal kompenseres med tilsvarende kutt i andre skatter og avgifter eller støtteordninger som gjør at de samlede kostnadene for næringslivet ikke skal gå opp.

Biogass på kort sikt
På lengre sikt er det hydrogen og/eller ammoniakk som kan være de nye energibærerne for fiskeflåten.

Produsert fra vann, eller vindkraft og brukt i en brenselcelle som gjør hydrogenet eller ammoniakken om til elektrisitet igjen, er dette energibærere som kan gjør fiskeflåten CO2-utslippsfri.

Men teknologien og infrastrukturen for å gjøre dette innen 2030 er ikke der i dag. Derfor er biodrivstoff (produsert fra planter og annet biologisk materiale) som på kort sikt er det mest realistiske alternativet. Det var både Fiskebåt og Melby enige om i dag.

Hydrogen på lengre sikt
- Det er ikke lenge til (2030, red. merk) og det betyr at nullutslippsløsningene, som hydrogen og sånn, ikke kommer til å være klar til da. Derfor må vi også satse på de løsningene som vil gi oss kutt i utslipp på kort sikt og det er jeg veldig glad for at næringen jobber med. Alt fra det som gjør selskapene mer effektive, der de bruker mindre av det fossile drivstoffet, til at man går over til bio (biodrivstoff, red. merk) for eksempel.

NETT NO: Biodrivstoffet, hvor skal det komme fra?

- Vi har en økende norsk produksjon av det nå, nettopp fordi vi har stilt krav om biodrivstoff, om innblanding (i olje-basert drivstoff, red.merk). Og at vi også stiller krav om høyverdig biodrivstoff, i stedet for palmeolje, så har det nå etter hvert blitt et grunnlag for den næringen også i Norge. Jeg har et håp om at vi skal få en god produksjon i Norge og dermed skape grunnlag for flere grønne arbeidsplasser, sier Melby.