Om skatt, investeringer og lønnsomt næringsliv

Det er ikke skatt som skaper velstand i et samfunn, men inntektene som genererer skatten. Faren ved et for høyt samlet skattenivå er at eierne av norske virksomheter opplever det som for krevende å drive lønnsomt, og at oppsiden ved å ta økonomisk risiko ikke lenger oppleves å veie opp for nedsiden.

Ved et for høyt skattetrykk vil investeringsvilligheten i nye virksomheter og prosjekter kunne påvirkes. Videre ligger det en fare i et økende antall konkurser. I tillegg kommer risikoen for at fremtidige investeringer legges andre steder enn i Norge. Det er viktig at tilstrekkelig mange ønsker å starte næringsvirksomhet i Norge, og ikke gir opp dette i bytte med fast arbeidsstilling. Investeringsvilligheten i norsk næringsliv må det stimuleres til.

Rammebetingelsene i form av et levelig og akseptabelt samlet skattetrykk er en del av dette. Enkeltpersoners vilje til å ta den risikoen som skal til for å starte opp virksomhet og drive denne lønnsomt må ikke tas for gitt. Hvis titusenvis av norske næringsdrivende begynner å miste troen, så er dette uheldig for den norske økonomien.

Regnskap Norges primærstandpunkt er at all formuesskatt som rammer arbeidende, næringsrelatert kapital bør avskaffes. I 2016 ble et bredt stortingsflertall enige om formaliseringen av begrepet “arbeidende kapital”, og at det fra 2017 skulle gis en egen og lavere verdsettelse av disse eiendelene. Den lavere verdsettelsen gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld. Per 2023 er imidlertid rabatten ikke mer enn 20 prosent, og utfordringene med denne formuesskatten er dermed på ingen måte løst.

Det er flere forhold som er utfordrende med formuesskatten:

• Formuesskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet. Skatten kan dermed være med å forsterke en allerede vanskelig økonomisk situasjon for bedriften. I ytterste konsekvens handler det om bedriftens evne til å overleve.
• Arbeidende kapital er ikke midler som benyttes til privat forbruk, boliger eller hytter, men til å omstille og utvikle virksomheten. Formuesskatt på den arbeidende kapitalen rammer særlig små og mellomstore bedrifter, og særlig bedrifter i distriktene, der kapitaltilgangen er svakere og bedriftene i stor grad er avhengige av eiernes egenkapital.
• De private eierne må normalt hente ut midler fra selskapet for å dekke formuesskatten, typisk i form av utbytteutdelinger. På toppen kommer det dermed også skatt på utbytte. For inntektsåret 2021 måtte en personlig aksjonær ta ut kr 1,46 i utbytte for hver krone personen skyldte i formuesskatt. Tilsvarende for 2023 er 1,61 kroner. Samtidig er også formuesskatten økt, slik at beløpet man trenger å sitte igjen med etter (utbytte)skatt også er betydelig høyere enn i 2021.
• Formuesskatten diskriminerer norsk eierskap. De fleste av Norges handelspartnere har ikke formuesskatt, og utenlandske eiere av norske virksomheter betaler heller ikke formuesskatt til Norge.

Et vanlig argument for å beholde formuesskatten er at skatten ivaretar fordelingshensyn. Videre uttales det gjerne at skatten er eneste måten å ta de såkalte «nullskattyterne» på. Regnskap Norge mener man her burde se på muligheten for å fjerne skjermingsfradraget. I et forenklingsperspektiv har vi i mange år foreslått dette tiltaket, men det kan også bidra til å finansiere fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital.

Kort oppsummert: Det er både formålstjenlig og mulig å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, noe som vil være til gavn ikke minst for landets små og mellomstore bedrifter.

Av: administrerende direktør Rune Aale-Hansen og advokat og spesialist skatterett Jørgen Strøm-Andresen Regnskap Norge

Les artiklar om formuesskatt frå NETT NO: