Siste ord er ikke sagt om Eksportfinansiering Norge

Norge taper betydelig andeler på eksport og det er knapt noe OECD-land som har hatt svakere utvikling på eksporten de siste 25 årene.

Denne uken ble høringen om lokalisering av GIEK/EK, nå Eksportfinansiering Norge, gjennomført i Stortinget. Flere sentrale politikere har tatt til orde for behovet for videre utredning og det endelige vedtaket i komiteen ble som følger: «Stortinget ber regjeringen utrede en sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering Norge (tidligere GIEK/EK), ut fra en målsetting om sterkere regional tilstedeværelse i viktige eksportregioner, og komme tilbake til Stortinget med saken.».

Det er positivt og viktig at Stortinget nå ber Regjeringen om å utrede regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering Norge. Næringsminister Iselin Nybø sa under høringen at dato for oppstart av utredning og videre fremdrift vil komme.

Saken om flytting av Eksportfinansiering Norge, handler ikke om statlige arbeidsplasser til distriktene. Saken handler om hvordan vi på best mulig måte kan sikre at norske eksportbedrifter styrker sin posisjon, noe som igjen vil styrke vår handelsbalanse og sikre velferd og verdiskaping for landet fremover.

Vi er overbevist om at siste ord ikke er sagt i denne saken. Land som vi liker å sammenligne oss med, for eksempel Sverige og Danmark, har en vesentlig større andel lån gitt gjennom statlige organisasjoner for eksportfinansiering. Vi ser også at andre europeiske land benytte sine garantiinstitutt som virkemiddel for eksport og en aktiv industripolitikk på en mer strategisk måte. Her kan vi ha mye å lære.

Kundene er på Vestlandet
Vi har hele tiden ment at den nye enheten må være nærmere brukerne og at ressurser, makt og myndighet må være desentralisert. I 2019 var om lag halvparten av det Eksportkreditt lånte ut, produsert i Møre og Romsdal fylke. Av GIEK sine totale garantier i 2019, gikk 67,2 prosent til Vestlandet.

(innlegget fortsetter under)

Ser vi på oversikten over de siste fem årene så viser den at bedriftene i Møre og Romsdal har vært de desidert største kundene hos GIEK/Eksportfinans med hele 38% av tildelingene (se grafikk over).

Det holder ikke med 5G-nett
Finansering og kredittgiving er en sentral del av en næringsklynge, og internasjonal forskning har vist at det gir betydelige fordeler med desentralisert virksomhet av disse tjenestene nær produsentene. En rekke aktører på kysten kjenner dette på kroppen og har understreket betydning av kompetanse om eksport og nærhet til brukerne. Vestlandet lever av eksport og har desidert høyest andel av eksport per sysselsatt.

Regjeringen har selv uttrykt at de ønsker samspill med næringene i forhold til utfordringer rundt norsk eksport. Vi trenger virkemiddelapparat som faktisk virker. Spørsmålet fremover blir om lyttepostene i Groruddalen når utenfor Ring 3 eller om premissene bare skal legges av bedriftene på Østlandet. En ting er sikkert, det trengs mer enn solid 5G nett for å opprettholde norsk verdiskaping og eksport fra vårt langstrakte land fremover.

(Lene Trude Solheim er administrerende direktør i Næringsforeningen Ålesundregionen)