Tersan aker qrill company foto Tersan
DELT I TO: Rimfrost-reiar Stig Remøy meiner skroget til det omstridde skipet blei delt i to for å legge press på norske styresmakter. Det blir avvist av både verftet og Aker Qrill Company. Foto: Tersan Shipyard
Nytt

Meiner krillskip blei delt for å legge press på styresmaktene

Rimfrost meiner skrogkutting var eit spel for galleriet. Det blir avvist av både verftet og Aker-selskap.

Marius Rosbach
31.05.2025

Nyleg blei det kjent at Tersan-verftet i Tyrkia hadde delt eit omstridd krillskip i to i samband med at det skal byggjast om. 

Som kjent var det Stig Remøy-kontrollerte Rimfrost som i si tid bestilte skroget, som kring årsskiftet hamna på Aker Qrill Company sine hender. 

Til Nett No gir Remøy uttrykk for at skrogkuttinga var eit spel for galleriet. 

På direkte spørsmål stadfestar Herøy-reiaren at han meiner det heile blei gjort for å legge press på norske styresmakter i saka. 

Skal forlenge skipet med 25 meter
Aker Qrill Company skal forlenge skipet med kring 25 meter og bygge inn ein ny seksjon. Leveringa av skipet er planlagt hausten 2026.

Kommunikasjonsansvarleg Elif Şahin hos Tersan fortel at planen er å fullføre installasjonen av den nye seksjonen kring årsskiftet.

– Det sikrar at alle strukturelle og operasjonelle føresetnader er på plass før integrasjonen, opplyser han til til Nett No.

Bakgrunnen for at Rimfrost-reiaren reagerer, er at det er høgst uvanleg å dele eit skrog lenge før ein ny seksjon skal på plass. Det har Nett No fått stadfesta frå fleire kjelder i den maritime industrien. 

Oppgir fleire årsaker til framgangsmetoden
Şahin hos verftet forklarar at årsaka til at skroget blei kutta på dette tidspunktet, var å samkøyre produksjonsflyten og sikre at dei nødvendige forsterkningane og modifikasjonane blei fullført før installasjonen. 

Slik vil ein minimere risikoen for forseinkingar. 

Vidare blir det påpeika at det også blir lettare å få på plass fabrikkutstyr i fartøyet, og at ein unngår å kutte inne i skipet på et seinare tidspunkt. 

Verftet opplyser også at dei hadde spesialkøyretøy på plass for å flytte fartøyet på land, og at det ville vore utfordrande å omorganisere desse. 

Remøy: – Ei dårleg forklaring
Stig Remøy meiner forklaringa frå verftet stadfestar hans inntrykk. 

– Aker har sjølv gitt uttrykk for at den planlagde ombygginga var nært foreståande, og no tilbakevisast dette av Tersan-verftet. Folk med kunnskap om slike prosessar vil sjå dette for kva det er: Ei dårleg forklaring på handlingar gjort for å prøve å sikre Aker monopol på det norske krillfiske, skriv Rimfrost-eigaren i ein e-post til Nett No. 

Som kjent har fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) hatt saka på sitt bord sidan august i fjor. 

Statsråden skal vurdere Fiskeridirektoratet si godkjenning av salet av deler av krillverksemda til Aker Biomarine til det amerikanske investeringsfondet American Industrial Partners i fjor. 

Aker-sjef avviser påstandane
Dagleg leiar Webjørn Barstad i Aker Qrill Company avviser Stig Remøy sine påstandar. 

Han viser til verftet si forklaring og påpeiker at det er reine produksjonstekniske årsaker til at skroget er delt no. 

– Som tidlegare annonsert har vi kjøpt eit fartøy som har vore til sals i den opne marknaden etter ein kansellert kontrakt, som også Nett.no har omtalt tidlegare. Basert på behova våre, tidsramme og kostnader, var fartøyet som var tilgjengeleg frå Tersan den beste løysinga for oss. Likevel har vi måtta investere i store modifikasjonar for å møta dei spesifikke krava våre, som er det arbeidet som blir gjort på verftet no, skriv Barstad til Nett No. 

– Er ikkje ein ressurs som Noreg eller norske reiarar eig
Aker Qrill Company-sjefen er også heilt usamd i Rimfrost-reiaren sin påstand om at Aker-selskapet kan få monopol på krillfiske som går føre seg i Antarktis. 

– Krilfiskeri er ikkje ein ressurs som Noreg eller norske reiarar eig. Vi opererer i internasjonal konkurranse om ein internasjonal ressurs som blir disponert av 27 nasjonar på ein felles kvote. Vi var eitt av elleve selskap registrerte for krilfiskeri i 2022, og det kan neppe beskrivast som eit monopol, skriv han vidare. 

Barstad påpeiker at fleire nasjonar har fått nye fartøy i drift dei siste åra, medan Norge har stått på staden kvil. 

– Det er særs viktig for Noreg og havbruksnæringane at vi får auka tilgang og kapasitet på marine og berekraftige råvarer - noko som er ei aukande utfordring etter kvart som den viktige havbruksnæringa veks. Vi er eit norsk selskap som har investert tungt i dette fiskeriet, og vil halda fram med å investera og å utvikla denne industrien, avsluttar han. 

Publisert: 31.05.2025 05:00

Sist oppdatert: 30.05.2025 19:14

Mer om