Slår alarm om tapte milliardinntekter til distriktene

Næringsforeninger fra hele Norge samler seg nå for å slå alarm om kutt i ordningen til internasjonale filmproduksjoner. Viktige næringer over hele landet går glipp av milliardinntekter. Regjeringen må handle nå.

Vi ser med bekymring på at andre land styrker sine insentivordninger for audiovisuell produksjon betraktelig, mens den norske ordningen svekkes. Har vi råd til å takke nei til disse milliardinntektene? Er vi i ferd med å velge bort vår egen attraksjonsverdi?

Insentivordningen for film- og serieproduksjon i Norge har oppnådd gode resultater på flere områder, men den er svært lite konkurransedyktig internasjonalt på grunn av sin kompliserte og byråkratiske utforming og begrensede budsjettramme.

Insentivordningen er et velkjent virkemiddel for å tiltrekke film produksjoner. Over 100 slike insentivordninger finnes over hele verden, og Norge innførte sin egen ordning i 2016. Det norske produksjonsselskapet som gjennomfører produksjonen kan få refundert opptil 25 prosent av godkjente kostnader investert i Norge, basert på fremlagt revidert regnskap.

Den internasjonale filmindustrien er enorm, svært mobil og i rask vekst. Filmproduksjoner skaper aktivitet i økonomien gjennom etterspørsel etter varer og tjenester som inngår i en filmproduksjon. Hele 70 prosent av et innspillingsbudsjett tilfaller andre næringer enn film. Dette bidrar til kompetansebygging, kunnskapsutveksling og eksportfremme, og det skaper langsiktig aktivitet i turistnæringene.

Fra 2021 til 2023 ble budsjettrammen til insentivordningen svekket og tilsagn til nye prosjekter kuttet med hele 60 prosent. Det sender sterke signaler til den internasjonale film- og tv-industrien om at det er lite attraktivt å planlegge investeringer i Norge. Norge har gått glipp av mange prosjekter som kunne lagt igjen flere milliarder kroner bare i innspillingskostnader.

– Dette er utgifter til inntekts ervervelse. Én krone ut, fire kroner inn. Hvilke andre statlige ordninger kan vise til noe liknende, spør administrerende direktør Monica Mæland i Bergen Næringsråd

Det er stor interesse for å filme i den norske naturen. Filmproduksjoner skaper jobber over hele landet, det etableres unike arbeidsplasser, og ringvirkningene er enorme. I tillegg er det mange praktiske grunner til at Norge er et attraktivt innspillingsland, med godt utbygget infrastruktur og dyktige fagfolk. Norge har også geografiske fordeler med kort reisevei til London, som er basen for de fleste internasjonale filmproduksjoner. Tall fra 2022 viser at bransjen brukte 7,65 milliarder dollar på produksjon i Storbritannia.

Kreative næringer utgjør nå hele seks prosent av den britiske økonomien, og kreativ sektor er en av verdens raskest voksende, med en økning i sysselsettingen på 66 prosent, ifølge Unesco.

Flere nyere rapporter har dokumentert hvor lønnsom ordningen er, blant annet en rapport utført på oppdrag av Norsk Industri. Denne viser at produksjoner som har mottatt støtte i Norge har skapt en dobling av inntektene til offentlig forvaltning. I vår mottok regjeringen en rapport fra Olsberg SPI, som viser at slike ordninger gir 4,7 ganger økonomisk avkastning på investeringen. En betydelig styrket filminsentivordning ville jo, slik rapporten påpeker, kunne føre til private milliardinvesteringer i Norge, bidra til kompetanseheving og skape mange helårsarbeidsplasser over hele landet. Hvorfor begrenser vi dette?

Regjeringen har ambisiøse mål om å øke fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030, likevel går vi glipp av viktige muligheter, kompetanse og etterlengtede investeringer. Disse investeringene kan i stor grad skape ringvirkninger både i by og bygd, styrke filmbransjen, reiselivet og andre tilknyttede næringer. En regelstyrt, forutsigbar og dermed konkurransedyktig norsk insentivordning vil bidra til økt internasjonal oppmerksomhet om hele Norge og økt næringsaktivitet i alle regioner.

Med en tydelig samfunnsøkonomisk nytte og distriktsorientert innretning, er denne ordningen viktig for å opprettholde verdiskapingen nå som verdensøkonomien står overfor usikre tider. Kunnskapsgrunnlaget er overveldende stort og viser imponerende resultater for AS Norge.

Nå må Regjeringen arbeide for en regelstyrt ordning, med en kraftig forbedring av insentivordningen i 2024. Dette er god næringspolitikk, finanspolitikk og kulturpolitikk for Norge, og en framtidsrettet satsing på vekstindustrien kreativ næring.

Innlegget er signert av:

Lene Trude Solheim, administrerende direktør, Næringsforeningen Ålesundregionen
Anna Klara Måseide, daglig leder, Ulstein Næringsforum
Britt Flo, daglig leder, Molde Næringsforum
Sissel Ødegård, daglig leder, Herøy Næringsforum
Berit Rian, Administrerende direktør, Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Næringsalliansen for Trøndelag
Grete Flæsen Elgetun, daglig leder, Visit Indre Østfold
Harald Minge, administrerende direktør, Næringsforeningen i Stavanger
Håvard Andresen, administrerende direktør, Indre Østfold Næringsutvikling
Ida Marie Ruud Stemmedalen, daglig leder, Rakkestad Næringsråd
Jeanette Skogli, daglig leder, Askimbyen
Lars Bjørkli, direktør Hammerfest Næringsforening, på vegne av Næringsarena Nord
Monica Mæland, administrerende direktør, Bergen Næringsråd, på vegne av Næringsalliansen Vestland og Vestlandsalliansen
Monica Strand, daglig leder, Mysenregionen
Simen Hansen, daglig leder, Småbyen Spydeberg
Trond M. Backer, administrerende direktør, Næringsforeningen i Kristiandsandsregionen