Avdekker hindringar for meir sirkulær økonomi

Eit knippe studentar frå NTNU i Ålesund har i sommar halde hjula i gong i eit prosjekt som skal bidra til å gjere bygg- og anleggsbransjen meir sirkulær.

Bransjen er ein versting når det kjem til mengde avfall som blir produsert årleg. Gjennom prosjektarbeidet skal dei mellom anna finne ut korleis ein kan få til meir gjenbruk av material og ressursar.

– Vi undersøker kva for hindringar som finst, også snakkar vi med næringa om kva folk meiner kan løysast og bli betre, fortel Julian Marcus Gulbransen til Nett No.

Råvarer i staden for avfall
Han er ein av studentane på prosjektet og skal starte på tredje året på NTNU i Ålesund med studiar om biomarin innovasjon. Han synest det har vore kjekt å lære om sirkulær økonomi og industriell symbiose.

– Det handlar om å innrette økonomien slik at mest mogleg kan brukast om att - og at ein på sikt ikkje skal ha avfall. I staden for at material blir til søppel, kan dei vere råvarer eller resursar for ei anna bedrift, legg Gulbransen.

Har opna opp ei ny interesse
Medstudent Anjayan Thavarajan er ferdig utdanna maskiningeniør og fortel at arbeidet med prosjektet har opna opp ei ny interesse.

– Sjølv om det ikkje direkte er mitt fagfelt, har det vore veldig verdifullt. Eg har lært mykje, spesielt om produksjon og design, legg han til.

Prosjektet har fått støtte frå Møre og Romsdal fylkeskommune sitt Skaparkraft-program.

Store bedrifter involvert
Fleire grupper er med i arbeidet som tek sikte på å legge grunnlaget for større prosjekt. Nokre skal undersøke moglegheitene for avfall i byggebransjen, nokre tar for seg industriell symbiose i maritime næringar og andre igjen jobbar med plastproblematikk.

Store bedrifter som Mørenot, Selstad, OTS, Attvin og Kongsberg Maritime er mellom aktørane som er med på det siste prosjektet. Målet er å finne måtar å redusere, gjenbruke, eller lage meir resirkulerbar plast.

Gjennom arbeidet får studentane jobbe saman med folk frå næringslivet. Slik får dei både variert erfaring og knyte nettverk.

Har samla inn data
I sommar har studentane halde «hjula i gong» i prosjektet ved å samle inn data til «Sirkulærplast»-prosjektet som NTNU har saman med Handelens Miljøfond.

Felles for desse to prosjekta er å utvikle betre løysingar med mål om null avfall.

– Vi har mellom anna gått gjennom lovverket for å finne ut korleis kommune og stat kan fremme meir sirkularitet, og legge til rette for symbiosar mellom ulike industriar. Vi snakkar også med dei som jobbar med dette, fortel Thavarajan.

– Kanskje bør det vere meir tilsyn og oppfølging
Sjølv om dei førebels er i innsamlingsfasen, har dei allereie blinka seg ut nokre område det er verdt å sjå nærare på. Éin ting er kva lova seier. Det viser seg at det ofte skjer noko anna i praksis.

– Ei utfordring er at det er meir krevjande å kjeldesortere og at bedriftene må bruke meir tid. Det gjer at det er meir lønnsamt å sende avfall til brenning, seier Julian Marcus Gulbransen.

Kvar gong ein bygning rivast skal lagast ein rapport for miljøsanering ein skal følgje. Ansvaret ligg til eigaren av bygget, men det er liten risiko for reaksjonar om ein ikkje følgjer opp.

– Kanskje bør det vere meir tilsyn og oppfølging frå styresmaktene. Også må bransjen vere flinkare til å følgje opp hensikta med reglane, seier Anjayan Thavarajan.

Byggebransjen sju prosent sirkulær i 2023
Ei Sintef-kartlegging har vist at den norske byggenæringa var om lag sju prosent sirkulær i 2023. Det vil seie at sju prosent av det som i dag blir avfall, i staden blir brukt om att.

Undersøkinga viste samtidig at bransjen sjølv meiner det er mogleg å vere drygt 40 prosent sirkulær i 2030 og 70 prosent i 2050.

Kunnskap og dialog med næringa er ein nøkkel, trur studentane. Krav til sirkularitet i offentlege anbod, eller høgare vekting ved gjenbruk av material i konkurransar om oppdrag, er andre grep som kan bidra.

Ombrukssentral kan vere løysing
– I arbeidet med prosjektet har vi sett eksempel på at det er mogleg å kome ut ganske likt på pris ved å gjenbruke material, som å bruke jomfrumateriale. Men i dag veit folk for lite om kvar dei kan finne slike ting, seier Gulbransen.

Ein ombrukssentral kan vere ei løysing. I Oslo har Statsbygg sponsa eit teltbygg der bedrifter kan levere og hente restmateriale.

– Det vil hjelpe å sette opp ein slik ombrukssentral til eksempel i regi av kommunen, der bedrifter kan hente material til ein låg pris, legg Thavarajan til.

Saknar gode ordningar for ombruk
Møre Miljøsanering er mellom deltakarane i prosjektet. Dei har også bidrege med informasjon og kunnskap om korleis dei jobbar.

Dagleg leiar Espen Høidal i Møre Miljøsanering er ikkje i tvil om at det er mykje rom for betring.

– Per dags dato er det ikkje noko gode ordningar for ombruksmateriell i regionen, fortel han.

På eige initiativ har Sykkylven-selskapet gått saman med eit anna lokalt firma om å etablere eit punkt der dei lagrar ulike material for ombruk i mindre skala. Det er planar om å utvikle dette vidare.

Nokre gjer mykje allereie
Firmaet er mellom anna engasjert med Skoghaug Industri si riving og bygging av nye kontorlokale i Spjelkavik.

Her skal mellom anna betongen sanerast slik at den kan nyttast om igjen. Samtidig skal mest mogleg av alt frå treverk, isolasjon, gips og metall bli gjenvunne eller brukt om igjen.

– Det er ein fryd å jobbe med oppdragsgivarar som har fokus på ombruk. Alt på dette prosjektet, utanom helse- og miljøfarlege stoff blir anten ombrukt eller gjenvunne, fortel han.