Møreforsking spisser satsingen

Konkurransen om finansiering innen forskning har hardnet til.

En økende del av finansieringen som Møreforsking konkurrerer om, er knyttet til konkrete prosjekt, i stedet for generelle bevilgninger de selv kan styre bruken av.

Informerte ansatte om ny strategi onsdag
Konkurransen om forskningsmidlene krever robuste fagmiljøer, og det er vanskelig å ha mange av disse for et lite forskningsinstitutt. Samtidig har Møreforsking sin vekst de siste årene kommet nettopp fra marine prosjekter.

Det er bakgrunnen for at Møreforsking har lagt en ny strategi som innebærer spissing av innsatsen inn mot marine prosjekter, opplyser styreleder Tormod Thomsen til NETT NO.

De ansatte ble orientert om den nye strategien på allmøter onsdag.

Marin vekst og overskudd
- Gjennom storsatsinger som FISK 4.0, to nye store EU-prosjekt og flere store norske prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og andre, har Møreforsking en solid portefølje i marint næringsliv både regionalt og nasjonalt. Antall forskere innen de marine forskningsgruppene er nær doblet de siste fem årene og over halvparten har doktorgradskompetanse, sier daglig leder Agnes Gundersen i en pressemelding.

Regnskapet for 2022 er ikke klart enda, men styreleder Thomsen sier det vil vise vekst og overskudd. Både i 2020 og 2021 gikk Møreforsking i minus.

40 ansatte - avklaring innen kort tid
Møreforsking er eid av Møre og Romsdal fylkeskommune (47,5 prosent), NTNU (19,2 prosent), Høgskolen i Molde (17,6 prosent) og fiskehelseselskapet Åkerblå (13,3 prosent). Høgskolen i Volda og Møreforskingstiftelsen eier tilsammen 2, 4 prosent.

Forskningsinstituttet sysselsetter omlag 40 personer, hvorav 32 årsverk til forskning. De ansatte er fordelt på tre avdelinger, Ålesund, Molde og Kristiansund.

Thomsen regner med at det innen noen uker vil være avklart hvilke konsekvenser den nye strategien får for de som i dag er ansatt i selskapet, og om noen eventuelt ikke skal være med videre.