Nyutdanna får gode jobbar
Trass pessimismen i delar av maritim industri er ingeniørane frå NTNU svært ettertrakta.
Store delar av maritim industri har vore gjennom nokre tøffe år med sviktande marknader for bygging av nye skip. Likevel er studentane som går ingeniørutdanningar ved NTNU i Ålesund svært ettertrakta og opplever gode tider på jobbmarknaden.
Professor Henrique Gaspar ved institutt for havromsoperasjonar og byggteknikk fortel at dei merkar lite til pessimismen som pregar delar av industrien.
– Det som er vanskeleg er å få nok studentar til den maritime industrien. Studentane våre får gode jobbar og dei har alle masse moglegheiter, fortel han til NETT NO.
Blir kopla med lokale bedrifter
NTNU-professoren fortel at det er blitt ein tøffare kamp om studentane frå ingeniørutdanningane i kjølvatnet av koronapandemien.
– Dei som er ferdige hos oss opplever at det er bra med jobbar og at bedriftene har vanskeleg med å finne kvalifiserte folk, legg han til.
Han fortel at studentane deira blir kopla saman med lokale bedrifter der dei jobbar med ulike prosjekt.
– No har vi tre studentar som jobbar hos Ulstein Group, og vi har andre som har vore hos bedrifter som Vard, Offshore Simulation Centre og Kongsberg Maritime.
– Éin av grunnane til at dei får jobb, er fordi dei har med seg mykje god erfaring, påpeiker han.
Mange søkjarar frå utlandet
Studieprogramma for skips- og maskiningeniørar er mellom utdanningane ved NTNU som får mange søkjarar frå utlandet.
– Det er gjerne fem-seks plassar som går til studentar utanfor EU. Vi har hatt kring 80 søkjarar til desse plassane, så det er sterk konkurranse om å kome inn, seier Gaspar.
Mange av desse internasjonale studentane blir verande og skaffar seg jobbar på Nordvestlandet.
– Lokalt her på Sunnmøre treng vi å rekruttere internasjonalt, og det er etter kvart mange utanlandske ingeniørar i den maritime industrien her i regionen, seier han.
Tekna: Beste jobbmarknaden på ti år
Jobbutsiktene NTNU-professoren fortel om rimar med rapportane frå arbeidstakarorganisasjonar som Tekna og Nito. Her endar mange av studentane hans opp som medlemmar etter utdanninga er ferdig.
Arbeidsmarknaden for nyutdanna masterkandidatar i teknologi og realfag er svært sterk - og har ikkje vore betre på ti år, ifølgje Teknas arbeidsmarknadsundersøking for 2022.
93,4 prosent av alle som avslutta studia sommaren 2022 var i arbeid fem månader seinare. Berre 3,5 prosent var aktivt arbeidssøkjande på det tidspunktet.
Til samanlikning rapporterte over 16 prosent at dei var arbeidsledige i 2016, då krisa i oljesektoren hadde ramma arbeidsmarknaden.
Maskinteknikk, matematikk, realfag, IKT, planfag og bygg og anlegg er fagområda der flest nyutdanna har fått jobb.
Nito: Aldri hatt høgare sysselsetting
Regionsjef Stian Nyhus i Nito Vest kunne nyleg fortelje at dei aldri har opplevd tilsvarande høg sysselsetting som i dag.
Sogn og Fjordane er mellom regionane som har lågast arbeidsløyse i landet av Nito-medlemmane på 0,55 prosent. I Møre og Romsdal er 1,07 prosent registrert som arbeidsløyse, som framleis er godt under snittet for heile befolkninga.
Nito-medlemmar nord i Rogaland og Sunnhordland har den lågaste arbeidsløysa i heile landet med 0,5 prosent.
Publisert: 25.03.2023 05:00
Sist oppdatert: 25.03.2023 00:19