En rettferdig kraftpolitikk

Ren og rimelig kraft har vært et gode for folk i Norge siden vi lærte oss å utnytte energien fra fossefallene som stuper ned fjellsidene våre. Med kraften fra vannfallene fikk vi lamper til å gløde i mørke stuer og bygget industri som ga arbeid til folk i hele landet.

Siden den gang har samfunnet utviklet seg mye, og det samme har behovet vårt for strøm. Vi trenger strøm til å lade alt fra mobiler til el-biler og til å forsyne bedrifter og industri i hele landet med ren kraft som gjør at vi kan bygge landet videre og gjennomføre det grønne skiftet.

Derfor må vi i gang med bygge ut et nytt fornybareventyr til havs.

Gjennom en høst og vinter med høye gasspriser, lite vind på kontinentet og økte priser på CO2, har behovet for mer ren kraft i hele Europa bidratt til at prisene på strøm har skutt i været – også her hjemme i Norge. Høye strømpriser rammer skjevt og øker forskjellene mellom folk.

Derfor har regjeringen denne vinteren tatt grep for å hjelpe folk med de høye strømregningene. Strøm er og skal være et fellesgode, og ren, rimelig kraft skal komme folk og bedrifter i Norge til gode. Vi lever i et land som store deler av året er kaldt og mørkt, og mange er avhengig av strøm for å varme opp husene sine.

Derfor vil regjeringen føre en sosialt rettferdig kraftpolitikk. Vanlige folk får nå hjelp med strømregningen fordi prisene er ekstraordinært høye. Det gjelder denne vinteren og vil gjelde neste vinter om behovet er der igjen da.

Men målet vårt er at prisene skal være slik at folk kan håndtere regningene sine selv. Det krever mer enn akutte tiltak her og nå. Vi må gjøre det vi kan for å finne løsninger for tiden som ligger foran oss. I en årrekke har vi blitt fortalt at Norge har enorme muligheter og fortrinn til å bygge ut energi fra havvind, men altfor lite har skjedd, og vi er i ferd med å sakke etter landene rundt oss.

Derfor haster det med å komme i gang med å bygge ut bredt og bli med i kappløpet om fornybar kraft som verden er inne i.

Regjeringen starter nå en storstilt satsing på havvind. I første omgang skal vi sikre utbyggingen av Sørlige Nordsjø og Utsira nord. Strømmen fra første fase av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord skal gå i kabel inn til Fastlands-Norge.

Det blir altså ikke hybridkabel her.

Mer kraft inn i det norske markedet legger til rette for lavere priser, og det vil sikre mer kraft til den økte etterspørselen som følger av elektrifisering av samfunnet og utvikling av norsk industri. Et viktig premiss for denne utbyggingen er at det ikke skal etableres nye mellomlandsforbindelser som øker eksportkapasiteten av kraft fra Fastlands-Norge.

Kraften fra disse havområdene vil kunne bety enormt og bare første fase av Sørlige Nordsjø tilsvarer strøm til om lag 460 000 husholdninger i Norge gjennom et år. Men vi har ikke tenkt til å stanse der.

Etterspørselen etter kraft er stor og vil øke betydelig i årene som kommer. Vi vil få flere kilder med fornybar energi, og prisbildet vil endre seg ettersom teknologisk utvikling gjør kraft fra vind, sol og andre kilder billigere. Med vår historie, kompetanse og kunnskap om kraft og energi er vi godt posisjonert til å utvikle nye krafteventyr som vil tjene folk og land i form av lave strømpriser, inntekter til felleskapet og nye arbeidsplasser.

Disse nye grønne næringene bygger vi på skuldrene av de eksisterende. Og i tillegg til økt kraftproduksjon, vil satsingen på havvind gi oss en unik mulighet til å videreutvikle leverandørindustrien. Siden starten av oljeeventyret har norsk leverandørindustri skapt arbeidsplasser og eksportverdier.

Ved å satse på havvind bevarer vi, og skaper nye, arbeidsplasser også i leverandørindustrien langs kysten.

Det enorme behovet for fornybar kraft utløser store muligheter. Om vi gjør de rette valgene i dag, kan det bety tusenvis av arbeidsplasser for kommende generasjoner i morgen. Derfor vil vi ikke stanse ved disse to første områdene, men legge til rette for mer kraft fra havet. Da vil vi se på hvordan vi bruker kraften best mulig, og utrede muligheten for hvordan vindkraft fra havområdene også kan gi kraft til elektrifisering av sokkelen eller om produksjonen blir stor nok; levere kraft til et havnett i Nordsjøen som også kan involvere andre land.

Det betyr ikke at vi åpner for økt eksport fra fastlandet eller nye mellomlandsforbindelser, men at vi er åpne for at havvind kan bli et av Norges nye store fornybareventyr på lengre sikt.

Kraftutveksling har tjent Norge godt i mange år og er viktig for vår egen forsyningssikkerhet. Men dagens kapasitet for eksport er større enn tidligere og gjør vårt kraftsystem sårbart for store prissvingninger. Dette er også årsaken til at de høye prisene i Europa slår inn i det norske markedet. Energiomstillingen i Europa, utviklingen i gassmarkedene og klimapolitikken gjør det naturlig å se på hvordan en vannkraftnasjon best sikrer forsyningssikkerheten og tilgang på rimelig kraft i møte med en ny virkelighet.

Vi vil utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.

Fremdeles er det vannkraften som gjør at Norge er et av få land i verden som er selvforsynt med ren og rimelig kraft, og at vi blant annet utvinner verdens reneste aluminium. Derfor vil vi gjennomføre tiltak for å hente ut potensialet i vannkraften gjennom oppgradering og utvidelser av vannkraftverk og raskere konsesjonsbehandling for solkraft i utsatte prisområder.

Vi skal legge bedre til rette for mer småkraft og gjennomgå lovverket knyttet til småkraft med mål om å sikre nasjonalt eierskap i sektoren. Vi vil redusere energibruken i bygg med 10 TWh innen 2030 gjennom økt støtte til ENØK-tiltak i husholdningene og sørge for at staten tar et ansvar for å få på plass infrastruktur der den trengs, og når den trengs. Kapasiteten i strømnettet må forsterkes i hele landet, og konsesjonsbehandlingstiden må kortes ned.

Det tar tid å snu en stor skute. De valgene vi tar nå, bestemmer hvordan kraftmarkedet og kraftprisene vil se ut fremtiden. Det finnes ingen enkle, raske løsninger som vil gi folk og industri rimelig kraft i morgen.

Men de grepene vi nå vil ta, er et steg mot lavere og mer stabile priser, en viktig grønn energiomstilling og industribygging for fremtiden.

Av statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, olje- og energiminister Marte Mjøs Persen og næringsminister Jan Christian Vestre